Fjæreplytt, fugleart i snipefamilien. Vadefugl på størrelse med en stær. Den mørkeste av småvaderne, mørk gråbrun om vinteren, mer gulbrun med gråhvit buk om sommeren. Korte ben, gule om vinteren og grønnbrune om sommeren; det relativt lange nebbet er mørkt; oftest gult ved basis.
Utbredt fra de arktiske deler av Canada og østover til Grønland, Island, Færøyene, Svalbard, Skandinavia og Vest-Sibir. I Sør-Norge spredt i høyfjellet opp til ca. 1600 moh., og i Nord-Norge også enkelte steder langs kysten, spesielt i Øst-Finnmark. Den mest tallrike vaderen på Svalbard.
Den norske bestanden er anslått til ca. 15 000 par, eller ca. 20 % av hele den europeiske bestanden. Svalbard-bestanden er anslått til 2000–4000 par.
Plasserer reiret i en grop på bakken på relativt tørre heier. Det fôres med små blader og lav. De fire eggene ruges i ca. 20 dager av begge foreldrene, men mest av hunnen i begynnelsen og mest av hannen mot slutten av rugeperioden. Hunnen forlater kullet etter klekkingen, og hannen har eneansvaret for oppfostringen av ungene.
Trekkfugl. Ringmerkede sørnorske fugler er gjenfunnet på De britiske øyer i vinterhalvåret. Fjæreplytten opptrer langs norskekysten vinterstid helt nord til Varanger. Dette dreier seg trolig i stor grad om fugler som hekker på Svalbard og i det nordlige Russland.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.