Havsule

Havsule i fuglefjell ved Syltefjorden, Finnmark. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Havsule

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Havsule

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Havsule er en fugleart i sulefamilien. Havsulene lever stort sett pelagisk, ute i det åpne hav, men kan sees kystnært i forbindelse med uvær. Havsulene hekker i tette kolonier, blant annet på Runde, ved Lofoten, tre steder i Finnmark og fra 2011 også på Bjørnøya.

Faktaboks

Også kjent som
engelsk Northern Gannet
Vitenskapelig navn
Morus bassanus
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Et særtrekk med sulefuglene, som også havsula har, er at de ikke har utvendige nesebor. Dette er trolig en tilpasning til deres næringssøk med styrtdykking fra stor høyde etter fisk. Havsule er den største sjøfuglarten som hekker i det nordlige Atlanterhavet.

Beskrivelse

Voksne havsuler er store hvite fugler med svarte vingespisser og gulaktig hals og hode, og har et cirka ti centimeter langt, spisst nebb. Ungfuglene er gråbrunt spraglet, og får gradvis utviklet farger som voksne havsuler frem til de blir helt utfarget og forplantningsdyktige omtrent fem år gamle. Kjønnene er like av utseende, men hunnen er omtrent 150 gram tyngre enn hannen. Voksne havsuler veier mellom 2,5 og 3,6 kilogram, og fuglens lengde fra nebb til hale er omtrent én meter. De har svømmehud mellom tærne, og voksne fugler har gulgrønne striper på de ellers brunsvarte bena i hekkeperioden. Nebbet er kraftig og gråblått uten krok i tuppen av overnebbet som vi ser hos skarvene.

Forplantning og alder

Havsulene hekker i tette kolonier som kan bestå av opptil flere tusen par. Koloniene er gjerne plassert høyt på vanskelig tilgjengelige klipper, men noen kolonier finnes på lavereliggende holmer. Her hekker gjerne havsulene sammen med atlantisk storskarv. Reirene bygges av tang, gress, greiner og liknende sementert sammen av gjørme og ekskrementer. Ofte finnes store mengder rester av fiskegarn og liknende i reirene. Havsulene legger ett enkelt egg hvert år som ruges i omtrent 44 dager. Ungene forlater kolonien etter nye 90 dager. Havsulene har med andre ord et av de lengste hekkeforløpene av norske fugler, med omtrent 4,5 måned. I koloniene legges de første eggene alt i slutten av mars, og de siste ungene forlater normalt kolonien i begynnelsen av september.

Havsulene hekker normalt først ved 5–6 års alder, noen få prøver seg allerede fire år gamle. Den eldste kjente ringmerkede havsulen ble funnet død 37,5 år etter merking som unge på Bass Rock i Skottland.

Næring

Havsulene spiser primært fisk som fanges ved styrtdykking. Viktige arter er først og fremst makrell og sild, men også andre stimgående fisk som sil, lodde, sei og torsk fanges i perioder. Det som er viktig er at fisken må være høyt i vannet da sulene ikke dykker dypt. Havsula er trolig en art som får bedre næringsbetingelser lenger nord da klimaendringene fører med seg sørlige arter som passer godt med artens næringsøkologi lenger nord i artens utbredelsesområde.

Utbredelse og vandringer

Havsulene hekket for første gang i Norge ved Runde i 1946, og første hekkefunn i Finnmark kom ved Syltefjordstauran i 1961. I dag hekker havsulen kun på ni steder i Fastlands-Norge. Det er ved Runde, tre steder rundt Lofoten, ved Kvitskjær i Karlsøy i Troms, ved Hasvik, på Storstappen ved Gjesvær samt i Syltefjordstauran. I 2011 ble det påvist hekking av havsuler på Alkeholmen ved Bjørnøya, og i 2016 hadde kolonien økt til over 52 par.

Globalt hekker havsulene regelmessig sør til Bretagne i Frankrike men det er også noen få hekkefunn i Middelhavet. Flest og størst kolonier finnes rundt De britiske øyer. Det hekker også havsuler på den tyske øya Helgoland, ved Færøyene og rundt Island. På øya Kharlov på Kolahalvøya har havsulene hekket siden 1995, og i 2016 hekket det 241 par her. I det vestlige Atlanterhavet hekker det havsuler på til sammen seks kolonier; tre i St. Lawrence-bukten og tre ved Newfoundland.

Utenom hekkeperioden sprer havsulene seg utover store havområder, men da de også utenom hekkeperioden lever av fisk som fanges i vannoverflaten oppholder fuglene seg stort sett på kontinentalsokkelen. Norske hekkefugler overvintrer primært i Nordsjøen og rundt De britiske øyer, men ringmerkede fugler er funnet også i det vestlige Middelhavet og sør til Senegal.

Bestandsutvikling

Nyeste bestandsanslag for havsulene i Norge er fra 2015 og anslår omtrent 5700 par, og at bestanden er i økning. De største koloniene er på Runde med omtrent 3100 par (i 2013) samt rundt 1500 par på Storstappen (i 2015).

BirdLife estimerer at det finnes omtrent 683 000 hekkende par med havsule globalt i 2015, og at omtrent 60 prosent av disse hekker ved De britiske øyer. Verdens største koloni, som også har gitt opphav til artenes latinske navn bassanus heter Bass Rock, og her hekket det i 2014 omtrent 75 000 par havsuler.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Mowbray, Thomas B. (2020). Northern Gannet (Morus bassanus), version 1.0. In Birds of the World (Shawn M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA
  • Robert T. Barrett, Hallvard Strøm & Mikhail Melnikov (2017) On the polar edge: the status of the northern gannet (Morus bassanus) in the Barents Sea in 2015–16, Polar Research, 36:1. Fulltekstversjon.

Faktaboks

havsule
Morus bassanus
Tidligere vitenskapelig navn

Sula bassana

Artsdatabanken-ID
3940
GBIF-ID
2480964

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg