fjellrype

Svalbardrypehann. Hvit til midten av juli. Den brune sommerdrakten på plass midten av august.
Lisens: CC BY SA 3.0

Fjellrypa er gråspraglete i fjærdrakten, til forskjell fra lirypa som er mer brunaktig.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fjellrype er en fugleart i skogshønsfamilien. Den ligner lirype, men er mer steingrå enn brun i sommerdrakt, og hannen (steggen) har i den hvite vinterdrakten en svart stripe fra nebbet til øyet. Den er også litt mindre enn lirype.

Faktaboks

også kjent som:

Lagopus muta, skarv, fjellskarv, Svalbardrype

Navnet

Det latinske navnet Lagopus betyr 'harefot', en henvisning til den fjærkledde foten.
Svalbardrype
Lisens: CC BY SA 3.0

Fjellrype går under mange navn, hvorav skarv og fjellskarv er de vanligste. Det latinske navnet Lagopus betyr «harefot», en henvisning til den fjærkledde foten. Artsepitetet muta (eller mutus) betyr «stum», og er en noe misvisende betegnelse: Selv om fjellrype er mindre høylytt enn sin slektning lirype har den en rekke lyder, blant annet lokkelyder og låter som brukes for å hevde territorium.

Utbredelse og levevis

Fjellrype har en sirkumpolar, nordlig utbredelse. Den kan påtreffes høyere til fjells enn de fleste andre norske fugler, på Dovrefjell opp til 1650 meter over havet. I Norge hekker den fra Vest-Agder i sør til Finnmark i nord. I Sør-Norge er den vanligst i fjellet i 1200–1400 meters høyde, men den går ned til cirka 400 meter over havet på Vestlandet. I Nord-Norge forekommer den ned til 100 meter over havet i fjellene langs kysten. På Svalbard og Franz Josef Land finnes en egen underart, svalbardrype, Lagopus muta hyperboreus, mens andre underarter forekommer på Grønland, Island, i andre europeiske fjellstrøk og i Nord-Amerika.

Fjellrypa plasserer reiret på bakken, enten åpent eller skjult blant sparsom vegetasjon. De 7–11 eggene ruges i cirka 21–23 døgn før de klekkes. Hunnen (høna) er alene om rugingen og oppfostringen av ungene. Ungene blir selvstendige etter 10–12 uker.

Norske fjellrypestegger kan om vinteren nå opp i en vekt på cirka 670 gram, mens svalbardrypa kan bli over 900 gram som følge av opplagring av et tykt fettlag til bruk som isolasjon mot vinterkulda og som reserver ved mangel på tilgjengelig føde. Norske fjellryper er standfugler som opptrer i større eller mindre flokker i vinterhalvåret.

Fjellrypejakt

I likhet med lirypejakt er det populært for mange småviltjegere å gå på fjellrypejakt. Jaktsesongen i Norge er fra 10. september til 23. desember, og fra 1. januar til 28. februar, med unntak av deler av Nordland, Troms og Finnmark, hvor man kan jakte til 15. mars.

Mens lirype ofte jaktes med stående fuglehund, jaktes fjellrype mest ved såkalt støkkjakt når de flyr opp, blir støkket av jegeren. Under jakt vinterstid skytes også mange fjellryper med rifle på lengre hold mens de ennå sitter på bakken. I noen områder er det også tradisjon for snarefangst av ryper, og mange fjellryper kan bli fangstet på denne måten. Utbyttet av fjellryper har siden årtusenskiftet gått ned fra over 200 000 felte fjellryper til under 60 000 ved siste jaktsesong (2018/19).

Bestandsutvikling

Vi har ingen god registrering av bestandsutviklingen for fjellrype i Norge, slik som for lirype (Hønsefuglportalen), men jaktutbytte og andre indirekte registreringer tyder på at bestanden har gått tilbake de siste 2–3 tiårene. Dette medførte at fjellrypa fikk kategori nær truet (NT) ved siste gjennomgang av Rødliste for Norge i 2015. Årsaken til denne bestandsnedgangen er ikke klarlagt, men faktorer som klimaendringer, høsting, predasjon, forstyrrelse og kombinasjoner av disse er sannsynligvis viktige.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg