Fjellrype har en sirkumpolar, nordlig utbredelse. Den kan påtreffes høyere til fjells enn de fleste andre norske fugler, på Dovrefjell opp til 1650 meter over havet. I Norge hekker den fra Vest-Agder i sør til Finnmark i nord. I Sør-Norge er den vanligst i fjellet i 1200–1400 meters høyde, men den går ned til cirka 400 meter over havet på Vestlandet. I Nord-Norge forekommer den ned til 100 meter over havet i fjellene langs kysten. På Svalbard og Franz Josef Land finnes en egen underart, svalbardrype, Lagopus muta hyperboreus, mens andre underarter forekommer på Grønland, Island, i andre europeiske fjellstrøk og i Nord-Amerika.
Fjellrypa plasserer reiret på bakken, enten åpent eller skjult blant sparsom vegetasjon. De 7–11 eggene ruges i cirka 21–23 døgn før de klekkes. Hunnen (høna) er alene om rugingen og oppfostringen av ungene. Ungene blir selvstendige etter 10–12 uker.
Norske fjellrypestegger kan om vinteren nå opp i en vekt på cirka 670 gram, mens svalbardrypa kan bli over 900 gram som følge av opplagring av et tykt fettlag til bruk som isolasjon mot vinterkulda og som reserver ved mangel på tilgjengelig føde. Norske fjellryper er standfugler som opptrer i større eller mindre flokker i vinterhalvåret.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.