fjellrype

Fjellrype går under mange navn, hvorav skarv og fjellskarv er de vanligste. Det latinske navnet Lagopus betyr «harefot», en henvisning til den fjærkledde foten. Artsepitetet muta (eller mutus) betyr «stum», og er en noe misvisende betegnelse: Selv om fjellrype er mindre høylytt enn sin slektning lirype har den en rekke lyder, blant annet lokkelyder og låter som brukes for å hevde territorium.

Fjellrype har en sirkumpolar, nordlig utbredelse. Den kan påtreffes høyere til fjells enn de fleste andre norske fugler, på Dovrefjell opp til 1650 meter over havet. I Norge hekker den fra Agder i sør til Troms og Finnmark i nord. I Sør-Norge er den vanligst i fjellet i 1200–1400 meters høyde, men den går ned til cirka 400 meter over havet på Vestlandet. I Nord-Norge forekommer den ned til 100 meter over havet i fjellene langs kysten. På Svalbard og Frans Josefs land finnes en egen underart, svalbardrype, Lagopus muta hyperboreus, mens andre underarter forekommer på Grønland, Island, i andre europeiske fjellstrøk og i Nord-Amerika.

Fjellrypa plasserer reiret på bakken, enten åpent eller skjult blant sparsom vegetasjon. De 7–11 eggene ruges i cirka 21–23 døgn før de klekkes. Hunnen (høna) er alene om rugingen og oppfostringen av ungene som blir selvstendige etter 10–12 uker.

Norske fjellrypestegger kan om vinteren nå opp i en vekt på cirka 670 gram, mens svalbardrypa kan bli over 900 gram som følge av opplagring av et tykt fettlag til bruk som isolasjon mot vinterkulda og som reserve ved mangel på tilgjengelig føde. Norske fjellryper er standfugler som opptrer i større eller mindre flokker i vinterhalvåret.

I likhet med lirypejakt er det populært for mange småviltjegere å gå på fjellrypejakt. Jaktsesongen i Norge er fra 10. september til 23. desember, og fra 1. januar til 28. februar, med unntak av deler av Nordland og Troms og Finnmark, hvor man kan jakte til 15. mars.

Mens lirype ofte jaktes med stående fuglehund, jaktes fjellrype mest ved såkalt støkkjakt når de flyr opp, blir støkket av jegeren. Under jakt vinterstid skytes også mange fjellryper med rifle på lengre hold mens de ennå sitter på bakken. I noen områder er det også tradisjon for snarefangst av ryper, og mange fjellryper kan bli fangstet på denne måten. Utbyttet av fjellryper har siden årtusenskiftet gått ned fra over 200 000 felte fjellryper til under 60 000 ved jaktsesongen 2018/2019.

• Les mer om rypejakt.

Vi har ingen god registrering av bestandsutviklingen for fjellrype i Norge, slik som for lirype (Hønsefuglportalen), men jaktutbytte og andre indirekte registreringer tyder på at bestanden har gått tilbake de siste 2–3 tiårene. Dette medførte at fjellrypa fikk kategori nær truet (NT) ved siste gjennomgang av Rødliste for Norge i 2015. Årsaken til denne bestandsnedgangen er ikke klarlagt, men faktorer som klimaendringer, høsting, predasjon, forstyrrelse og kombinasjoner av disse er sannsynligvis viktige.

• skogshøns
• lirype

• BirdID: Faktaside om fjellrype