Frøspredning. Hos løvetann er frøene utstyrt med en langstilket hårkrans (fnokk), slik at de svever lett i luften og spres med vinden. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Frøspredning hos soleihov (Caltha palustris) er ganske spesiell. Først når regnet skyller ned, åpner kapslene seg, og frøene skylles ut og spres med vannet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Frøspredning er fjerning og spredning av frø eller frukt fra morplanten ved plantens egen hjelp eller ved ytre krefter som vind, vann, dyr og mennesker. En enhet som tjener til å spre planten, enten det er frø, frukt eller en annen del av planten, kalles en diaspor.

Selvspredning

Springfrø sprer seg selv ved at modne frøkapsler som blir berørt slynger frøene ut i stor fart. 

Selvspredning eller autokori kalles det når planten selv bidrar aktivt til å spre frø og frukt. Hos mange lavere planter skytes sporene ut i luften, ofte i bestemte retninger, takket være for eksempel sterk saftspenning i sporebeholderne. Eksempler på lignende forhold hos frøplantene er det hos springfrø, gjøkesyre og springagurk. Hos andre spres frøene aktivt ved at fruktene skrumper under uttørring i modningstiden og deretter kløver seg, slik at frøene slynges ut og gjerne langt. Mange erteblomster og storkenebb er eksempler på dette.

Fremmedspredning

Fremmedspredning eller allokori kalles det når frøene eller fruktene både løsgjøres og spres (transporteres) ved hjelp av ytre krefter. Samtidig har frøene eller fruktene bestemte organer som muliggjør spredning.

Vindspredning

Almefrø er tilpasset vindspredning.

Tilpasninger til vindspredning er for eksempel støvfine frø. Hos enkelte orkideer veier ikke frøene mer enn 0,002 milligram. Også for eksempel vintergrønn og soldogg har små og lette frø. Det samme gjelder sporene hos mange moser, karsporeplanter og sopper. Alminnelig er hårete frø, frøull, for eksempel hos osp, vier, geiterams og bomull. Mange kurvplanter som løvetann og tistel har hårete frukter, med en hårkrans som er et omdannet beger. Hos andre, som mogop og reinrose, forlenger griffelen seg til en lang, bløthåret «hale» som fungerer som spredningsorgan. Ellers forekommer vindspredning ved hjelp av vingeaktige utvekster, enten på frøene, som hos lintorskemunn, gran, furu, eller på fruktene, som hos bjørk, alm og lønn.

Vannspredning

Kokosfruktene kan holde seg flytende og spiredyktige i saltvann i lang tid.

Planter som har vannspredning, har ofte flyteorganer. Oftest er det luftfylte hulrom i frøet, frøskallet eller fruktveggen, som hos gul sverdlilje, strandflatbelg, strandkål og kokospalme.

Dyrespredning

Avokado ble opprinnelig spist av kjempedovendyr som slukte frukten hel og spredte de ufordøyde frøene over lange avstander.  
Avokado
Av /Shutterstock.
Lisens: Gjengitt med tillatelse
Hele planten og fruktene til klengemaure er forsynt med krokpigger og hefter seg lett fast i dyr og mennesker.

Dyrespredning kan foregå på tre måter:

1) Frøene eller fruktene blir spist av fugl og pattedyr. De har da gjerne sterke farger og et saftig lag som gir næring og vann, i tropiske land ofte sterk duft (lokkemidler). Frøene eller fruktsteinene kommer i disse tilfellene uskadet ut igjen med ekskrementene, og ofte får de etter passasjen økt spireevne, idet magesaften virker oppløsende på det harde skallet som mange slike endozookorer har.

2) Frø og frukter er utstyrt med kroker, stive hår eller en klebrig overflate, som bevirker at de blir hengende ved dyrepelsen eller fjærene. Denne utvortes spredningen kan også foregå over store avstander, idet frøene eller fruktene først etter hvert slites løs, som for eksempel hos piggfrø, hundetunge, klengemaure, åkermåne og brønsle.

3) Visse dyrearter samler frø og frukter, dels til vinterforråd. Mange faller da av på veien. Dyr bruker også frø og frukter til å fôre yngelen med. Det siste er tilfellet med mange maurarter. I disse tilfeller har frøene eller fruktene fettholdige vedheng, elaiosomer, som virker tillokkende og som maurene gnager av. Senere kastes selve frøet bort. Maurspredning har blant andre blåveis, lerkespore, hårfrytle og svaleurt.

Mennesket bidrar til frøspredning dels på samme måte som dyr, dels ved jord- og engkultur og kornimport, dels ved ballast og transport fra sted til sted av hageplanter med jordklump, av kasser med emballasje og så videre. Ikke bare nytteplanter, men utallige ugress er blitt mer eller mindre kosmopolitiske takket være menneskets virksomhet (antropokorer).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg