Belger, belgkapsler, steinfrukter og smånøtter er eksempler på frukttyper som dannes av ett fruktblad. Fruktemnet kan inneholde bare én eller flere slike frukter.
Belger, som finnes hos erteblomstfamilien, er et eksempel på det første. I det siste tilfellet, der blomsten inneholder flere fruktblad som hver for seg danner en frukt, sier en at fruktbladene er frie og at fruktemnet er apokarpt. Soleiefamilien er et eksempel på en familie der artene (unntatt artene i trollbærslekta og åkerriddersporeslekta (Consolida)) har blomster med frie fruktblad. Hos artene i denne familien er fruktene smånøtter, belgkapsler eller bær (bær er som regel dannet av flere fruktblad, men bærene i soleiefamilien er et av unntakene).
I en blomst med to eller flere sammenvokste fruktblad kalles fruktemnet synkarpt. Kapsler, eplefrukter, de fleste bær og de fleste spaltefrukter har synkarpt fruktemne. Klåved er et eksempel på en art med enrommet kapsel som inneholder mange frø. Liljefamilien er et eksempel på en familie med trerommet kapsel. Ripsfamilien er et eksempel på en familie med bær dannet av mer enn ett fruktblad. Eplefrukter finnes i rosefamilien. Eple-, pære- og hagtornslekta er eksempler på slekter der artene har eplefrukt. Kattostslekta er et eksempel på en slekt der artene har spaltefrukt.
I sammensatte frukter, som bringebær og bjørnebær, danner flere frie fruktblad i en blomst én frukt (som altså egentlig består av mange små). Det finnes også frukter der fruktemnet fra flere blomster på en plante går sammen og danner én frukt, slik som ananas.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.