Kråke

Shutterstock. Begrenset gjenbruk

Kråke

Atle Grimsby. Begrenset gjenbruk

Kråke, Corvus cornix, art i kråkefamilien. Den vanligste av kråkefuglene våre, og trolig den mest tilpasningsdyktige og mest utbredte arten i den norske fuglefaunaen. Den finnes langs kysten, i innlandet og på fjellet i mer eller mindre treløse områder. Hovedtyngden synes å være knyttet til bebodde strøk og områder med menneskelig virksomhet.

Kråka er grå med svart på hode, bryst, vinger og stjert. Den er nær 50 cm lang og veier 500- 600 gram. Dermed er den nest størst av våre kråkefugler, bare ravnen er større.

Kråka er monogam og paret holder trolig sammen hele livet. Paret bygger i fellesskap et reir av tørre kvister, jord og leire og fores med bark, gras, hår og ull. Legger i april – mai som oftest 4-5 blågrønne egg med mørkere flekker. Hunnen ruger alene i 17-19 døgn, men blir matet av hannen. Ungene mates av begge foreldrene og forlater reiret rundt fem uker gamle, men mates fortsatt ennå i flere uker.

Selv om kråka er grå og svart, kan den i flukt på avstand lett forveksles med den helsvarte og større ravnen, men kråka har tverrskåret stjert (ravnen har kileformet). Flukten virker langsom og vingeslagene er rolige. I motsetning til ravnen, seiler den sjelden.

Hunnen er noe mindre enn hannen. Ungfuglene er litt mattere i fargen enn de voksne fuglene. Inne i munnen hos de unge er nebbet lyserødt det første året, mørkerødt etter ca. ett år, og mørkegrått når de er eldre enn to år.

Kråka er vanligvis årvåken og sky, men i områder med mating kan den komme nær mennesker. De kan også kjenne igjen personer og kan skille mellom ufarlige og dem de bør passe seg for.

Litt harde, hese og rullende krra krra krra som varierer både i klangfarge og styrke. Når fuglen sitter i et tre, bukker den for hvert skrik. Den rugende hunnen har ofte en spesiell tiggelyd for at maken skal forsyne henne med mat.

Spredt over hele Europa og i nordlige og sentrale deler av Asia til Øst-Sibir samt i Midt-Østen og Russland til Jenisej i øst til Aralsjøen i sør. Arten er fordelt på fire underarter. Den norske hekkebestanden har vært relativt stabil i perioden 1996-2013, og Norsk ornitologisk forening har beregnet at det hekker mellom 150 000 og 300 000 par i Norge.

Stand- og trekkfugl. Mange norske overvintrer langs kysten på grunn av næringstilgangen. Andre samles i stort antall ved byer og tettsteder eller trekker til Danmark, Tyskland, Belgia og De britiske øyer og vender tilbake i mars-april. Nordlige bestander kan trekke til Sør-Norge om høsten, og mange finske, svenske og muligens russiske fugler overvintrer i Norge. Trøndelag er et typisk overvintringsområde for nordlige og østlige fugler. Ringmerkingsdata tyder på at ungfugler og flere voksne hunner enn hanner trekker.

Alteter som spiser det den kommer over: insekter, muslinger, småfisk, frosk, smågnagere, fugler, åtsler, bær og korn. Sees ofte på søppelplasser, særlig om vinteren. Når de jakter på små virveldyr, skjer det ofte i par eller små grupper: en fugl distraherer mens andre angriper. Vanlig jaktmetode er å tvinge andre fugler, også rovfugler, til å slippe byttet.

Sees ofte i store flokker i fjæra hvor de leter etter mat ved lavvann. Slipper ofte større snegler og skjell fra 10-20m høyde ned på berget for å knuse skallene.

Kråker er notoriske reirplyndrere og røver egg og unger også av andre kråkefugler. Vanlig fremgangsmåte er å sitte avventende på en utkikksplass og speide etter fugler som forlater reiret.

I likhet med mange andre kråkefugler gjemmer kråkene unna matbiter på bakken.

En undersøkelse i Midt-Norge viste at fugler som hadde territorium forlot territoriet og lette etter mat til dels langt utenfor territoriet om vinteren, ofte i selskap med kornkråker og kaier.

Allerede i mars-april bygger paret i fellesskap et kvistreir i tre, busk, fjellvegg eller på klipper og gamle bygninger. Det bygges vanligvis nytt reir hvert år, men gamle reir nyttes stundom om igjen. I byggeperioden er reirforsvaret intenst, mens territoriet forsvares bare tilfeldig utenfor hekketida.

Territoriegrensene er relativt stabile fra år til år. Selv om mange voksne forlater territoriet etter hekking, re-okkuperes det neste vår. Antall par i kulturmiljøene er normalt sett svært stabilt som en følge av at kråkene hevder livslangt territorium som er jevnt spredd utover i terrenget. Dette medfører at det er små muligheter for nye par å etablere seg mellom allerede etablerte par.

Første hekking skjer normalt i to-tre års alderen. Inntil da har ungfuglene holdt sammen i flokker som har fartet rundt i vente av at etablerte par skal falle bort slik at de kan ta over de tomme territoriene.

Vanlig kullstørrelse er fire eller fem egg. Gjennomsnittlig kullstørrelse hos 110 reir i Trondheim var 4,7 egg, mens gjennomsnittet av 255 reir i Sør-Sverige var 4,3 egg.

Rugingen starter oftest etter at andre eller tredje egget er lagt. Det medfører at ungene klekkes til forskjellig tid; asynkron klekking. Hunnen varmer ungene i to ukers tid før hun begynner å hjelpe hannen med å finne mat. Reirungene mates som regel med oppgulp den første tiden. Etter hvert mates de med større insekter og litt plantemateriale. Eldre unger får gradvis mer «voksenkost». Reirungene vokser jevnt fra klekking til de er rundt tre uker gamle. Det daglige inntaket er rundt 65g når ungene veier ca. 100 g. Dette øker til rundt 140 gram når ungene forlater reiret rundt fem uker gamle.

Ungene holder seg nær reiret de første ukene og blir fortsatt matet av foreldrene i ennå fire-fem uker. Ungene forlater foreldreterritoriet til forskjellige tider; alt fra to måneder til langt på vinteren.

Gamle kråkereir benyttes ofte av småfalker, fjellvåk og enkelte ugler, som f.eks. hornugle.

Finske undersøkelser har vist at ca. 60 prosent av ungene overlever første kalenderår, mens årlig overlevelse, uansett alder, er i underkant av 50 prosent. Antall flygedyktige unger per par varierer stort sett mellom 1,2 og 1,6.

Kråka kan bli rundt 20 år. En ringmerket sveitsisk fugl som ble sjekket i felt var 19 år og 2 måneder. En engelsk fugl ble 17 år og 10 måneder.

Kråker kan opptre enkeltvis, i par eller flokker til alle årstider. Par eller single er gjerne fugler som holder til i territoriet hele året. Vinterstid holder ofte ettårs-fugler ofte sammen i flokker på steder hvor det finnes rikelig med mat. Eldre, territorielle fugler holder sammen i mindre flokker. Innenfor slike flokker dannes det et sosialt hierarki hvor kjønn, alder og størrelse er viktige faktorer: hanner dominerer over hunner, voksne over ungfugler, og innenfor aldersklasser avgjør størrelsen.

I likhet med kaie, kornkråke og ravn, samles kråkene ofte i store flokker for å overnatte i skogholt eller i større trær i parker eller hager. Dette skjer i størst grad utenom hekketida. Sent på sommeren og tidlig om høsten kommer større eller mindre kråkeflokker inn til overnattingsplassen flere timer før solnedgang. Midtvinters skjer innflygingen betydelig senere, i klarvær ofte først i skumringen eller også etter at det har blitt mørkt. Får fuglene være i fred, brukes ofte samme sted år etter år. Når fuglene forlater overnattingsplassen om morgenen, sprer de seg rundt i området på leting etter mat.

På slike overnattingsplasser kan ofte samles store mengder av forskjellige kråkefugler. I Trondheim er det registrert plasser med opptil ti tusen kråker, flere hundre kornkråker, rundt hundre kaier og av og til ravn. Felles overnatting er trolig lønnsomt av flere grunner. Ved å være flere, vil det alltid være noen som er våkne og kan slå alarm når en farlig fiende nærmer seg. Det er også antatt at slike flokker kan fungere som informasjonssentral om gode næringsplasser. Denne antagelsen ble støttet av et norsk forsøk hvor 34 kråker ble påmontert små radiosendere slik at forskerne minutt for minutt kunne avlese den eksakte posisjonen til hver fugl. Ved å plassere ut porsjoner med uimotståelig kråkemat på forskjellige steder i terrenget og deretter følge fuglene i noen uker, viste det seg at uvitende kråker som overnattet nær de som visste om matstedene ofte fulgte de som visste om matkildene.

Kråkefuglene er blant verdens mest intelligente fugler. De har relativt stor hjerne og synes å oppfatte og avklare nye situasjoner raskere enn andre fugler, og har også lettere for å etablere seg i nye områder. Kråkefugler løser problemer med trafikken bedre enn fugler som har liten hjerne i forhold til kroppens størrelse. Mens det årlig dør 250 millioner fugler i trafikken verden over, er det få kråkefugler som dør i trafikksituasjoner. Mange fuglearter holder seg i veikanten på leting etter mat og kan derfor lett kollidere med kjøretøy som kommer i stor fart. Danske ornitologer undersøkte over 3.500 fugler som hadde dødd i trafikken og fant at hjernens størrelse i forhold til kroppens størrelse har mye å si for om de blir trafikkofre. Arter med relativt liten hjerne, for eksempel duer, blir ofte overkjørt, mens kråkefugler sjelden dør i trafikken. Undersøkelsen viste at selv om kråkefugler ofte leter etter mat nær veibanen, vet de å flytte på seg når det kommer biler. De synes å lære seg trafikkstrømmens hastigheter på ulike steder og vet hvilken fil som har minst trafikk.

Jakt på kråke er tillatt i hele landet fra 15. juli til 31. mars.

Tidligere ble kråke regnet til samme art som svartkråke, og var da kjent som en underart med det vitenskapelige navnet Corvus corone cornix. I grenseområdene hvor de to artene møter hverandre, opptrer ofte krysninger, som kan forplante seg videre, og som mer eller mindre ligner begge. Slike blandingspar har forekommet også i Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

25. februar 2009 skrev Atle Grimsby

Etter splitt av arten (AERC i 2002) Corvus corone kråke C.c.cornix/svartkråke C.c.corone, er kråkas artsnavn blitt Corvus cornix! Nomminant Svartkråke er blitt Corvus corone.

Kråka har en sentral plass i Norsk Fortellertradisjon og Folkeeventyr. Jfr kobling til Svartedøden 'Pesta' (th. Kittelsen) som kunne omforme seg som en kråke.

Kråke er en av de mest populære fuglearter i barnebøker. I Norge er 'Fabel Jakob' den mest kjente kråkefigueren. Grete Randsborg Jenseg har skrevet fire bøker om kvitvingen fra Utsira.

Kråke dagen 7. mars. flere vær tegn. Sjekk opp:
http://lokal.utsira.kommune.no/Members/atle/fugl/paper-on-sykes-warbler-ramaartikkel-i-sin-helhet.

http://atgrims.blogspot.com/search/label/Crow

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.