Blomstens deler
Blomstens deler
Blomst hos Lilium bulbiferum, brannlilje, sett ovenfra.
Arrene hos artene i liljeslekta er gjerne treflikede. Arret er i midten av bildet.
Blomst hos Papaver rhoeas, kornvalmue.

Hos artene i valmueslekta mangler griffelen, og arrene (lyst lilla på bildet) danner en stjerne på en arrskive (gul på bildet).

Blomst hos Geranium robertianum, stankstorkenebb.
Rosa arr omgitt av røde pollenknapper.

Arr er den øverste delen av det hunnlige kjønnsorganet i blomster. Det er en flate som pollen lander og spirer på før det vokser inn i fruktknuten og befrukter eggcellen så det dannes en kime, anlegget til en ny plante. Hos de fleste arter sitter arret på den øverste delen av griffelen, men hos planter uten griffel sitter arret direkte på fruktknuten.

Form

Arr har ulik utforming fra art til art. Noen er lange og smale, andre kuleformete og atter andre ser ut som lange hår. Arr hos vindpollinerte arter har ofte form av lange hår som kan være forgrenede, og som stikker langt ut av blomstene for å lettere kunne fange opp pollenet fra vinden.

Hvis flere fruktblad har vokst sammen i blomsten, kan arret danne arrfliker eller en arrskive. Artene i valmueslekta og nøkkerosefamilien er eksempler på arter der blomstene har arrskive. Rome og de fleste artene i liljeslekta (Lilium) er noen eksempler på arter med fliket arr.

Avhengig av planteart kan arret være vått eller tørt. Våte arr skiller ut en klebrig væske bestående av proteiner, fettstoffer og karbohydratslim. Tørre arr har en ytre cellevegg dekket av et lag med voksaktige fettstoffer, kutikula, og et lag med protein, pellikelen.

Funksjon

Arr fanger pollen som overføres med insekter eller andre dyr, eller som svever med vinden eller driver avsted i strømmende vann. Overflaten har ofte vorter som bidrar til å holde pollenkornene fast. I tillegg til å fange pollen kan arret hos noen arter hindre pollenkornet i å spire. Denne mekanismen styres av en genplassering i arvestoffet (et locus) kalt S-locuset. Dersom pollenkornet uttrykker den samme versjonen (allelet) av genet fra denne genplasseringen som arret, vil det ikke spire. Dette sørger for at planter med blomster av to kjønn unngår å pollinere seg selv, ettersom allelet fra S-locuset hos et pollenkorn fra en plante også vil uttrykkes av arr på den samme planten. Dette kalles sporofyttisk selvsterilitet. Arret kan også bidra til å hindre selvpollinering ved å modne tidligere eller senere enn pollenbærerne (dette kalles førsthunnlige og førsthannlige blomster).

Hvis en art ikke har systemet for sporofyttisk selvsterilitet, eller hvis pollenkornet uttrykker et annet allel enn allelene til arret, vil pollenkornet suge opp vann og spire. En pollenslange bryter ut og vokser ned mellom cellene i arret, før den vokser videre på vei mot fruktknuten for å befrukte en eggcelle.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg