Garvestoffer, stoffer som inngår uløselige forbindelser med limstoffer og kollagen og derved har evnen til å omdanne hud til lær. I Norge har det viktigste garvestoff vært tannin utvunnet av eikebark. Garvestoffer inndeles i flere typer:

Hydrolyserbare garvestoffer, hvor benzenkjernene forbindes med hverandre eller med glukose til kompleksforbindelser. Finnes bl.a. i bark og ved av eik og edelkastanje og i stilker av ekte garvesumak.

Kondenserte garvestoffer kondenseres til høymolekylære forbindelser ved oksidasjon; finnes i bark av gran, mimosa, hemlokk, quebracho, kateku, gamir og andre. Disse garvestoffer utvinnes ved ekstraksjon og konsentreres til garveekstrakter.

Mineralske garvestoffer er forskjellige mineralsalter, f.eks. kalialun, ammoniumalun, bromalun og kalsiumnitrat, men viktigst er kromsaltene. Basisk kromsulfat kan f.eks. fremstilles ved å tilsette soda i en kromalun-løsning.

Animalske garvestoffer kan f.eks. være de høyere umettede fettsyrene som finnes i tran.

Syntetiske (kunstige) garvestoffer brukes mest i forbindelse med andre garvestoffer og lages på forskjellig vis, f.eks. av kreosol, svovelsyre og formaldehyd.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.