Garvestoffer er stoffer som inngår i uløselige forbindelser med limstoffer og kollagen og derved har evnen til å omdanne hud til lær. I Norge har det viktigste garvestoffet vært tannin utvunnet av eikebark.

Garvestoffer inndeles i flere typer:

Hydrolyserbare garvestoffer, hvor benzenkjernene forbindes med hverandre eller med glukose til kompleksforbindelser. Slike garvestoffer finnes blant annet i bark og ved av eik og edelkastanje og i stilker av ekte garvesumak.

Kondenserte garvestoffer kondenseres til høymolekylære forbindelser ved oksidasjon. Disse finnes i bark av gran, mimosa, hemlokk, quebracho, kateku, gamir og andre. Disse garvestoffene utvinnes ved ekstraksjon og konsentreres til garveekstrakter.

Mineralske garvestoffer er forskjellige mineralsalter, som kalialun, ammoniumalun, bromalun og kalsiumnitrat, men viktigst er kromsaltene. Basisk kromsulfat kan for eksempel fremstilles ved å tilsette soda i en kromalun-løsning.

Animalske garvestoffer kan for eksempel være de høyere umettede fettsyrene som finnes i tran.

Syntetiske garvestoffer brukes mest i forbindelse med andre garvestoffer og lages på forskjellig vis, for eksempel av kreosol, svovelsyre og formaldehyd.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.