pollenbærer

Pollenbærer. 1) Tverrsnitt av pollenknapp, lukket (a) og åpen (b). – 2) Pollentråden festet til ryggen av pollenknappen (a) og til pollenknappens nederste ende (b). – 3) Pollenknappen åpner seg ved vridning, for eksempel hos tusengylden (a), ved huller i spissen, for eksempel blåbær (b), ved klaffer, for eksempel kaneltre (c). – 4) Pollenblad av konglepalme.

Av /Store norske leksikon ※.

Pollenbærer er hos frøplantene et omdannet blomsterblad som produserer pollen. Pollenbærerne utgjør således den hannlige delen av blomsten. Pollenkornene (pollen) dannes i egne beholdere, pollensekker, på pollenbærerne. Pollensekker er mikrosporangier og pollen er en hannlig gametofytt.

Faktaboks

også kjent som:
tidligere kalt støvbærer

Nakenfrøete planter

Hos nakenfrøete planter sitter pollensekkene i pollenkongler, oftest i stort antall (hos bartrær bare to) på undersiden av mer bladformede pollenbærere (pollenblad).

Dekkfrøete planter

Tverrsnitt av pollenknapp fra en tomatblomst, og som inneholder fire pollensekker med pollen. Cellelaget som omgir det indre av pollensekken kalles tapetlag og gir næring til vekst av pollen.

Hos dekkfrøete planter består pollenbærerne en tynn pollentråd (pollenfilament) med en ledningsstreng, og et utvidet parti i toppen, pollenknapp. Pollenknappen danner to symmetriske halvdeler (teka, l. theka – beholder), hver teka med to pollensekker De to teka er bundet sammen med et et cellevev kalt konnektiv (l. connectere – binde sammen). I pollensekkene gjennomgår mikrosporemorceller reduksjonsdeling og danner tetrader med fire mikrosporer omgitt av kallose. Når pollenkornene er modne, sprekker pollenknappen opp med lengdespalter (stomier) eller ved hull, og pollenet slipper ut. Hos noen planter, for eksempel perikum, er mange pollentråder sammenvokst i bunter, mens knappene er frie. Hos blant annet kurvplantene er pollenknappene sammenvokst til et rør, mens pollentrådene er frie.

Linnés plantesystem

Carl von Linné, i tillegg til å lage et binomialt navnesystem for artene, klassifiserte planter i et taksonomisk seksualsystem i første rekke basert på antall pollenbærere i blomsten, deres lengde og plassering.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg