Oksetungesopp er en egenartet tungeformet stilksporesopp. Den lever som parasitt eik, hvor den bryter ned kjerneved og huler ut treet. Soppen forårsaker brunråte. I Norge forekommer oksetungesopp i sørlige kyststrøk. 

Oksetungesopp har rødbrun overside og blekt kjøttrød underside som ved første øyekast ser poroid ut, men som består av meget tettstående hule rør hvor sporene dannes inne i rørene. Arten er altså ikke beslektet med kjukene, utseende til tross. Den er derimot i slekt med skivesoppene, Agaricales. Kjøttet ligner muskelvev eller fibret kjøtt og avgir en blodrød, syrlig saft ved klemming eller overskjæring.

Soppen inneholder garvesyre, men unge fruktlegemer kan spises etter utvanning. Den ser imidlertid bedre ut enn den smaker.

Arten er bundet til eik hvor den kan opptre parasittisk i mange tiår før verten dør. Oksetungesopp er, sammen med svovelsoppen, vanligvis ansvarlig for uthulingen av eldre eiketrær ved at de rett og slett bryter ned hele kjerneveden. Den forekommer hos oss i sørlige kyststrøk, men er sjelden.  

Det latinske navnet bygger på Fistula, som betyr hult organ og viser til de hule rørene hvor sporene dannes, mens hepatica betyr lever, og skyldes utseendet og den blodrøde saften. Det engelske navnet poor man's beefsteak fungus viser til likheten med en blodig biff.

Nivå Norsk navn Vitenskapelig navn
Rike Sopp Fungi
Rekke Stilksporesopper Basidiomycota
Underrekke Hymeniesopper Agaricomycotina
Klasse Agaricomycetes
Orden Agaricales
Familie Fistulinaceae
Slekt Fistulina
Art Oksetungesopp F. hepatica

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.