Oksetungesopp, en egenartet tungeformet stilksporesopp. Lever som parasitt eik hvor den bryter ned kjerneved og huler ut treet. I Norge forekommer oksetungesopp i sørlige kyststrøk. 

Rødbrun overside og blekt kjøttrød underside som ved første øyekast ser poroid ut, men som består at meget tettstående hule rør hvor sporene dannes inne i rørene. Arten er således ikke beslektet med kjukene, utseende til tross. Kjøttet ligner muskelvev eller fibret kjøtt og avgir en blodrød, syrlig saft ved klemming eller overskjæring.

Soppen inneholder garvesyre, men unge fruktlegemer kan spises etter utvanning, men anbefales ikke.

Arten er bundet til eik hvor den kan opptre parasittisk i mange tiår før verten dør. Oksetungesopp er sammen med svovelsoppen  vanligvis ansvarlig for uthulingen av eldre eiketrær ved at de rett og slett bryter ned hele kjerneveden. Forekommer hos oss i sørlige kyststrøk, men er sjelden.  

Det latinske navnet bygger på Fistula som betyr hult organ og viser til de hule rørene hvor sporene dannes, mens hepatica betyr lever, og viser til utseende og den blodrøde saften. Det engelske navnet ” Poor mans beefsteak fungus” – viser til likheten med en blodig biff.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.