oksetungesopp

Oksetungesopp (Fistulina hepatica) er sjelden hos oss og er knyttet til eik. 
Oksetungesopp (Larvik) av . fri

Oksetungesopp er en egenartet tungeformet stilksporesopp. Den lever som parasitteik, hvor den bryter ned kjerneved og huler ut treet. Soppen forårsaker brunråte. I Norge forekommer oksetungesopp i sørlige kyststrøk.

Faktaboks

Også kjent som
Fistulina hepatica

Form

Oksetungesopp har rødbrun overside og blekt kjøttrød underside som ved første øyekast ser poroid ut, men som består av meget tettstående hule rør hvor sporene dannes inne i rørene. Arten er altså ikke beslektet med kjukene, utseende til tross. Den er derimot i slekt med skivesoppene, Agaricales. Kjøttet ligner muskelvev eller fibret kjøtt og avgir en blodrød, syrlig saft ved klemming eller overskjæring.

Soppen inneholder garvesyre, men unge fruktlegemer kan spises etter utvanning. Den ser imidlertid bedre ut enn den smaker.

Voksested

Arten er bundet til eik hvor den kan opptre parasittisk i mange tiår før verten dør. Oksetungesopp er, sammen med svovelsoppen, vanligvis ansvarlig for uthulingen av eldre eiketrær ved at de rett og slett bryter ned hele kjerneveden. Den forekommer hos oss i sørlige kyststrøk, men er sjelden.

Navnet

Det latinske navnet bygger på Fistula, som betyr hult organ og viser til de hule rørene hvor sporene dannes, mens hepatica betyr lever, og skyldes utseendet og den blodrøde saften. Det engelske navnet poor man's beefsteak fungus viser til likheten med en blodig biff.

Systematikk

Nivå Norsk navn Vitenskapelig navn
Rike Sopp Fungi
Rekke Stilksporesopper Basidiomycota
Underrekke Hymeniesopper Agaricomycotina
Klasse Agaricomycetes
Orden Agaricales
Familie Fistulinaceae
Slekt Fistulina
Art Oksetungesopp F. hepatica

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg