kvast – botanikk – Store norske leksikon

Artene i rubladfamilien har ensidig kvast. Her er blomsterstanden hos valurt.

Blomsterstand hos Symphytum officinale, valurt.

Av Maren Winter/Wikimedia Commons.

Lisens: CC BY SA 3.0

Artene i nellikfamilien har oftest blomster i kvast. Her er blomsterstanden til engsmelle, et eksempel på en dobbeltkvast. Den midterste blomsten er blomsten på hovedskuddet, og de to andre åpne blomstene er blomstene i midten av neste forgrening.

Silene vulgaris, engsmelle, blomsterstand

Av AnRo0002/Wikimedia Commons.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Artene i skjellfrøslekta er kurvplanter. De har sammensatte blomsterstander - blomsterstanden er en dobbeltkvast med flere mindre blomsterstander, kurver, der enkeltblomstene sitter.

Galinsoga parviflora, peruskjellfrø.

Av Stefan Lefnaer/Wikimedia Commons.

Lisens: CC BY SA 3.0

Kvast er innen botanikken en samling blomster på en plante (en blomsterstand) der sideskuddene dominerer over hovedskuddet ved at hovedskuddet ender i en blomst, mens sideskuddene fortsetter å vokse og forgrene seg. Blomstene har oftest skaft (stilk). I dagligtale kan kvast omtale en liten bunt eller dusk av noe.

Faktaboks

Også kjent som: cyma

Sammensatte blomsterstander kan også være kvaster, hvilket vil si at skuddene ender i blomsterstander istedenfor enkelte blomster. Skjellfrøslekta har sammensatte blomsterstander av denne typen, og er en kvast der skuddene ender i kurvblomster.

Typer

Dobbeltkvast

I en dobbeltkvast (også kalt gaffelkvast eller dichasium) dannes to sidegrener fra hovedskuddet. Hver av disse forgrener seg igjen på samme måte én eller flere ganger. Vassarve og artene i dagliljeslekta er eksempler på arter med dobbeltkvast.

Skjermkvast

I en skjermkvast (også kalt pleiochasium) sitter alle blomstene i blomsterstanden på omtrent samme høyde, slik at blomsterstanden ligner en skjerm. Artene i bergknappslekta, maigullslekta og krossvedslekta er eksempler på arter med skjermkvast.

Ensidige kvaster

Sigd (drepanium), skrue, vifte og sikk-sakk-kvast (cincinnum) er forskjellige typer kvaster der forgreiningene går til én side. De kalles ensidige kvaster.

I sigder og skruer sitter hver nye forgreining på undersiden av den forrige, slik at en ender opp med en blomsterstand med form av en bue. Skruer finnes hos tofrøbladete planter, mens sigder finnes hos enfrøbladete planter.

Hos vifter og sikk-sakk-kvaster skifter hver nye forgreining retning slik at blomsterstanden får en sikk-sakk-form. Vifter finnes hos enfrøbladete arter og har blomster som sitter på samme høyde, derav navnet. Sikk-sakk-kvaster finnes hos tofrøbladete planter, for eksempel hos hannblomstene i vortemelkslekta.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Blomst

Marte Holten Jørgensen

Førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet