naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven, Lov av 3. april 2009 Om forvaltning av naturens mangfold, omfatter all natur, og gjelder for alle sektorer som forvalter naturmangfold eller tar beslutninger som har konsekvenser for dette mangfoldet. Loven erstatter den tidligere naturvernloven.

Bakgrunnen for loven er å styrke gjennomføringen av Norges internasjonale miljøforpliktelser i Konvensjonen om biologisk mangfold, samt bidra til å oppfylle prinsippene i Grunnloven § 112 (tidligere 110 b).

Lovens formål følger av § 1 og lyder slik:

«naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.»

Dette formålet har betydning ved tolkning og skjønnsutøvelsen etter naturmangfoldlovens regler, men også ved tolkning og anvendelse av annen lovgivning som styrer virksomhet som har betydning for naturmangfoldet. Slik får naturmangfoldloven en sektorovergripende funksjon, ved at hensynet til naturmangfoldet trekkes inn på tvers av samfunnets sektorer.

Naturmangfoldlovens kapittel II angir alminnelige regler om bærekraftig bruk. Her er det slått fast forvaltningsmål for naturtyper og arter. Videre er miljørettslige prinsipper som skal ligge til grunn for offentlige beslutningstaking lovfestet i § 8-12. Det stilles herunder krav til kunnskapsgrunnlaget, ved at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om naturmangfoldet og effekten av påvirkninger. Videre er miljørettslige prinsipper som føre var, økosystemtilnærming og samlet belastning, og at kostnader ved miljøskade skal bæres av tiltakshaver, lovfestet gjennom naturmangfoldloven.

Det følger av naturmangfoldlovens § 7 at prinsippene skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og ved forvaltning av fast eiendom. Det innebærer at prinsippene må trekkes inn og vurderes for alle tiltak og bruk som påvirker naturmangfoldet. Dette gjelder også for påvirkninger og aktiviteter som reguleres av annen lovgivning.Det følger videre av bestemmelsen at vurderingen av prinsippene skal framgå av beslutningen i den enkelte saken.

Naturmangfoldloven inneholder også rettslige virkemidler slik som artsforvaltning og områdevern. En nyskapning med loven er at den inneholder en ny vernekategori; marine verneområder.

Mange av prinsippene som følger av denne loven er sentrale for å ivareta miljøhensyn i arealplanlegging, da Naturmangfoldloven anses som sektorovergripende. Flere andre lover og forskrifter er hjemlet i Naturmangfoldloven, som blant annet forskrift om rammer for vannforvaltning (Vannforskriften).