I klassisk mytologi hører eiketreet med i dyrkingen av den høyeste gud, Zevs, som egentlig er himmelens, regnets og tordenens guddom. Eikeguden Zevs ble særlig dyrket i Dodona, der det skal tordne mer enn noe annet sted i Europa. Steder hvor trær ble rammet av lynet, ble ansett for hellige. Eiketreet var også hellig i Italia, blant keltere og germanere, og det kunne være samlestedet for religiøse dyrkelser. Litauerne dyrket i eikelunder sin tordengud Perkúnas (jf. lat. quercus, 'eik').

I folketroen har eiketreet spilt en rolle også i Norge. I Håvamål blir eikebark og eikenøtter anbefalt som legemidler, og når folk ville vite hvordan sommeren kom til å bli, la de merke til når eik og ask ble grønne om våren; ask før eik gir bleik (dvs. tørke), eik før ask gir plask.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.