blomsterblad

Blomsterblad er fellesbetegnelsen på bladene i en blomst festet til en blomsterbunn på spissen av blomsterstilken. En fullstendig og tokjønnet består av fire konsentriske ringer (kranser) med blomsterblader. Ytterst begerblad, etterfulgt av kronblad, pollenblad, og innerst fruktblad. Blomsterdekke er blomsterbladene begerblad og kronblad som er plassert utenfor de reproduktive pollenbladene (andrøsiet) og fruktbladene (gynøsiet). Dersom begerblad og kronblad er like av form og farge (enkelt blomsterdekke) kalles blomsterdekkebladene tepaler eller perigonblad, for eksempel hos tulipaner. Dersom begerblader (sepaler) og kronblader (petaler) er ulike av form og farge er det et dobbelt blomsterdekke Kronblad kan nederst ha en honninggrube eller spore med nektar. Noen blomster som hos gras, halvgras, bjerk og ask mangler begerblad og kronblad og er vindpollinerte.

Blomsterdekket kan være festet til blomsterbunnen under (undersittende), omkring (omkringsittende) eller over (oversittende) den nederste delen av fruktbladet (fruktknuten).

Utformingen av blomsterbladene henger nøye sammen med pollineringsbiologien til blomsten. Farger og fargemønstre (saftmerker) på og luktstoffene fra kronblad er en viktig del av visuell og kjemisk kommunikasjon, samt molekyldialog mellom planter pollinerende dyr utviklet gjennom koevolusjon. Pollenbladene danner pollenbærere med pollen og er den hannlige delen av blomsten. Pollenblad består av et tynt pollenfilament (pollentråd, pollenstreng) og en øvre del kalt pollenknapp med vanligvis fire pollensekker. Pollentråden kan være lang og tynn som i grasblomsten eller peleformet eller plateformet. Pollenbladene kan hos noen arter være sammenvokste, og i noen tilfeller vokser pollenfilamentet sammen med kronrøret fra kronbladet.

Fruktblad er den hunnlige delen av blomsten. Fruktbladene vokser sammen og danner et fruktanlegg med en nedre utvidet del, fruktknuten, som inneholder frøanleggene i form av frøemner. Den øvre delen av fruktbladene består av en smal og tynn griffel og øverst arr (stigma) hvor pollen kan feste seg. Antall arrfliker i arret er lik antall fruktblad. Griffelen kan i visse tilfeller være lite utviklet. Hvis fruktbladene er frie og ikke sammenvokst sier vi at gynøsiet er apokarpt, og er de sammenvokst kalles det synkarpt.

Blomsterdekkbladene kan være mer eller mindre vokst sammen (sambladet). Evolusjonsmessige primitive (opprinnelige) egenskaper er et stort antall frie blomsterblad utformet som en radiærsymmetrisk blomst (aktinomorf). Tydelig atskilte blomsterdekkblad kalles fribladet. Begerbladene kan være sammenvokst, mens kronbladene er fribladet, og omvendt.

ABC-modellen for blomsterblad forklarer hvordan gener styrer utvikling og form av de forskjellige typer blad i en blomst.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg