Råte er nedbrytning av organisk materiale på grunn av soppangrep. Det kan også brukes videre om den strukturen organisk materiale får når det angripes av mikroogranismer.

Det er særlig i trær eller bygningsmaterialer og konstruksjoner av tre at råte forårsaker stor skade. Soppen produserer enzymer som bryter ned vedens bestanddeler, noe som dels fører til bygningsskader og dels til tap av verdifullt tømmer. I trær begynner råten gjerne ved at kvister brekker på grunn av vind eller snø, eller ved sår i barken, slik at soppen får adgang til stammen som ellers er beskyttet av barken med dens forsvar av forskjellige giftstoffer.

Alt etter angrepsstedet skilles det mellom kjerneråte og ytråte. Gran angripes nesten alltid av kjerneråte som bryter ned kjerneveden og skapet hulrom inne i stammen, noe en lett kan se på stubber etter råteangrepne trær. Furu, som har en kjerneved med stort innhold av giftstoffer, blir derimot angrepet utenfra.

De forskjellige råtesoppene angriper veden forskjellig, slik en skiller mellom fiberråte, laminatråte (følger årringene), kubisk råte eller lommeråte. Etter hvilke deler av vedens bestanddeler som blir angrepet, skiller vi mellom brunråte, hvitråte og mykråte.

Brunråte er en råte hvor soppen bare angriper cellulosen i veden, mens ligninet, den andre hovedkomponenten i tre, blir igjen. Under denne prosessen farges ligninet brunt. Hos noen sopparter brytes veden under angrepet opp i mer eller mindre kvadratiske eller rektangulære stykker, og vi får såkalt kubisk brunråte.

Hvitråte er en type råte hvor soppen angriper cellulosen og ligninet i ved. Veden brytes ned i en finere fiberstruktur og blir svakere. Samtidig blir det blekt eller hvitt. Flekkråte er en hvitråte hvor nedbrytningen har vært ujevn, og det er dannet flekker av ulike farger, til dels også små hulrom.

Mykråte (gråråte) er en råte hvor cellulosen og ligninet angripes samtidig, og hvor veden helt mister struktur og blir myk og ofte ganske vasstrukken.

Mykråte er forårsaket av sekksporesopper og konidiesopper. Brunråte og hvitråte er forårsaket av mange forskjellige stilksporesopper, først og fremst kjuker, sølvglanssopp og honningsopp.

Råtesopp forårsaker hvert år skader i størrelsesorden flere hundre  millioner kroner, og bekjempes i bygninger og konstruksjoner ved å hindre vanninntrenging (for eksempel ved hjelp av maling) ettersom sopp trenger vann for å leve. Råteangrep i skogen hindres best ved god skjøtsel, som fjerning av nedfallstrær og rimelig avstand mellom trærne, noe som gir god vekst.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.