Tovinger. Husflue.

iStockPhoto. Begrenset gjenbruk

Tovinger (foto, husflue) (bilde)

insektorden. Kroppslengden varierer fra 0,5–50 mm og vingespennet fra 1–100 mm. Felles for alle tovinger er at bare forvingene er hinneaktige flygevinger. Bakvingene er omdannet til kølleformede balanseorganer, svingkøller. De fleste tovinger har store fasettøyne. Munndelene danner en suge- eller stikksnabel, men kan hos noen tovinger være forkrøplet, og disse opptar ikke næring som utvokste.

Ordenen tovinger omfatter ca. 100 000 arter, derav ca. 4300 i Norge (trolig finnes ytterligere 2000 norske arter). Man skjelner mellom to hovedtyper av tovinger: myggtypen (underordenen mygg), med mangeleddede, vanlig lange følere og ofte slank kropp, og fluetypen (underordenene laverestående og høyerestående fluer) med treleddede følere og bredere kropp.

Alle tovingenes larver er fotløse, men varierer i kroppsbygning. Mygglarven har tydelig hode, bitemunn og lange følere, mens fluelarven, maddik, mangler ytre hode og følere, men har munnhaker som kan trekkes inn i svelget. Myggene har mumiepuppe, ekte fluer tønnepuppe. Mange tovinger suger plantesaft, noen svetteutsondring hos varmblodige dyr, andre er blodsugere og kan overføre farlige sykdommer (se gulfebermygg, klegg, knott, malariamygg, mygg). Tovingenes larver har høyst forskjellig levevis. Noen er rovdyr som fortærer insekter, mange utvikles i gjødsel, åtsler eller formuldnende planter. Flere snylter i insekter eller hos varmblodige dyr. Atskillige larver utvikles i over- eller underjordiske deler av levende planter og hører til kulturvekstenes farligste fiender, se gallmygg, gulrotflue, stråfluene, kålfluene og stankelben. Både i stillestående og rennende vann gjennomgår mange tovinger sin utvikling.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.