tovinger

Fluer. Gullflue av slekten Lucilia, tilhørende familien spyfluer. Larvene kan brukes i larveterapi, se gullfluer. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Mygg. Stikkmygg som suger blod fra menneske. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Tovinger er en orden av insekter. Felles for alle tovinger er at bare forvingene er hinneaktige flygevinger. Bakvingene er omdannet til kølleformede balanseorganer, svingkøller.

Faktaboks

Også kjent som
Diptera

Det finnes to hovedtyper tovinger:

Beskrivelse

Kroppslengden varierer fra 0,5–50 mm og vingespennet fra 1–100 mm. De har hinneaktige flygevinger som forvinger, mens bakvingene er svingkøller. De fleste tovinger har store fasettøyne. Munndelene danner en suge- eller stikksnabel, men kan hos noen tovinger være forkrøplet, og disse opptar ikke næring som utvokste.

Systematikk og utbredelse

Ordenen tovinger omfatter ca. 100 000 arter, derav er ca. 4300 i Norge. Trolig finnes det ytterligere 2000 norske arter. Man skiller mellom to hovedtyper av tovinger:

  • myggtypen (underordenen mygg), med mangeleddede, vanlig lange følere og ofte slank kropp
  • fluetypen (underordenene laverestående og høyerestående fluer) med treleddete følere og bredere kropp.

Larver

Alle tovingenes larver er fotløse, men de varierer i kroppsbygning.

Mygglarven har tydelig hode, bitemunn og lange følere, mens fluelarven, maddik, mangler ytre hode og følere, men har munnhaker som kan trekkes inn i svelget.

Myggene har mumiepuppe, ekte fluer tønnepuppe. Mange tovinger suger plantesaft, noen svetteutsondring hos varmblodige dyr, andre er blodsugere og kan overføre farlige sykdommer, for eksempel gulfebermygg, klegg, knott, malariamygg, mygg).

Larvenes levevis

Tovingenes larver har høyst forskjellig levevis. Noen er rovdyr som fortærer insekter, mange utvikles i gjødsel, åtsler eller formuldnende planter. Flere snylter i insekter eller hos varmblodige dyr.

Atskillige larver utvikles i over- eller underjordiske deler av levende planter og hører til kulturvekstenes farligste fiender, for eksempel gallmygg, gulrotflue, stråfluene, kålfluene og stankelben.

Mange tovinger gjennomgår sin utvikling både i stillestående og i rennende vann.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg