Naturlig utvalg er den viktigste mekanismen for evolusjon. Naturlig utvalg innebærer at visse varianter av gener, også kalt alleler, videreføres til neste generasjon i større antall enn andre varianter, fordi de individene som bærer nyttige eller fordelaktige genvarianter får frem et større antall avkom enn individer som er bærere av mindre gunstige genvarianter.

De individene som er best tilpasset miljøforholdene de lever i, vil til enhver tid ha større sannsynlighet for å etterlate seg flere avkom enn individer som er mindre tilpasset sitt levemiljø. Naturlig utvalg refererer til seleksjonsprosessen der de best tilpassede individene i større grad enn gjennomsnittsindividene får videreført sine egenskaper til neste generasjon.

Resultatet av naturlig utvalg er tilpasninger i populasjonen.

Det var Charles Darwin som i boka Artenes opprinnelse som foreslo naturlig utvalg som en mekanisme for å forstå arters tilpasning til sitt levemiljø. Den mindre kjente Alfred Russell Wallace kom også med en teori om naturlig utvalg omtrent på samme tid som Darwin, men det er Darwin som har blitt mest kjent som teoriens opphav grunnet det store arbeidet han la ned i å underbygge den med konkrete observasjoner.

Evolusjon gjennom naturlige utvalg baserer seg på tre forutsetninger:

  • Reproduksjon: Hvert individ produserer i gjennomsnitt flere avkom enn hva som er nødvendig for å «overta» individets plass når det dør.
  • Arv: Avkom ligner mer på foreldrene enn tilfeldig valgte individer i populasjonen.
  • Variasjon: Individene i en populasjon er ikke identiske, men varierer i egenskaper grunnet genetiske forskjeller individene imellom.

Gitt disse forutsetningene fungerer det naturlige utvalg slik:

Egenskaper varierer mellom individer av samme art. Individer med enkelte egenskaper er bedre skikket enn andre til å produsere overlevelsesdyktig og fertilt avkom, og disse egenskapene arves helt eller delvis av avkommet som dermed selv produserer avkom som er godt tilpasset miljøet. Om miljøforholdene endres, vil individer med andre egenskaper klare seg best.

Ved kunstig seleksjon er det menneskene som bestemmer hvilke individer – og dermed hvilke arveegenskaper – som overlever og som vil være til stede i den neste generasjonen. Kunstig seleksjon foretas i husdyravl og i planteforedling.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

16. november 2017 skrev Hans Bertil Olsson

Hva med mutasjoner? Er ikke de en fundamental del av det naturlige utvalget?

17. november 2017 svarte Kjetil Lysne Voje

Hei Hans Bertil!
Takk for spørsmålet. Mutasjoner er med på å skape den genetiske variasjonen som det naturlige utvalget virker på (se punkt nummer 3 under overskriften "Hvordan naturlig utvalg fungerer" i teksten), men er ikke en del av det naturlig utvalget. Mutasjoner skaper variasjon, mens naturlig utvalg er en sorteringsmekanisme for denne variasjonen. Ikke all variasjon skyldes genetisk variasjon og naturlig utvalg kan foregå uten genetisk variasjon/mutasjoner: La oss for eksempel tenke oss at alle individene i en populasjon var genetisk identiske, men varierte i egenskapene sine fordi forskjeller i miljøet (for eksempel ulik tilgang på mat) gjorde dem ulikt tilpasset sitt levemiljø. Naturlig utvalg vil kunne virke på variasjonen blant individene (variasjon som er skapt ene og alene av miljøet), men resultatet av naturlig utvalg i denne situasjonen ville ikke vært evolusjon fordi frekvensen av genvarianter ville vært uforandret fra en generasjon til den neste (alle individene var genetisk identiske). Var dette oppklarende?

17. november 2017 svarte Hans Bertil Olsson

Ja, takk skal du ha, det oppklarte det jeg lurte på :)

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.