Tanniner (garvestoffer) er et nettverk av fenoler (polyfenoler) som virker som antibeitestoff og beskytter planter og trær mot nedbrytning via sopp og bakterier. Tanniner finnes i alle plantedeler: frø, røtter, stengler, knopper, blader, bladgaller, frukt, bær, trestammer og bark. Navnet har opprinnelse fra gammeltysk, tanna, som betyr eik. Siden tanniner binder seg til og feller ut proteiner (denaturerer) er de lagret i vakuolene i spesielle tanninceller, en type idioblaster, eller på ytre overflater av overhuden (epidermis) sammen med voks og kutin. Tanniner blir laget i plastider i plantecellene kalt tannasomer.
Tygger man forsiktig på frøene i druer, kjenner man en snerpet smak som kommer fra tanniner i frøskallet. Tanniner binder seg til proteiner, og gir derfor en tørr, bitter, skarp snerpete smak når de reagerer med spyttproteiner (mucin, histatin) i munnen slik at spyttet mister noe av sin smørende effekt. Vi aksepterer en viss snerpet smak fra tanniner i te, rødvin, sjokolade og kaffe. Garvestoffene gjør at proteinene i planten blir mindre tilgjengelig for insekter og dyr. Tanniner binder seg også til andre stoffer som aminosyrer og alkaloider.
Unge blad inneholder mindre tanniner enn eldre. Nedbrytning av eikeblad i jorden skjer mye saktere enn nedbrytning av andre typer løvblad. Innholdet av tanniner gjør også at eik er et ettertraktet byggemateriale for trebåter. Enzymer som bryter ned tanniner kalles tannase. Utvasking av tanniner kan gi svart-brun farge på vann og vassdrag, på samme måte som humussyrer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.