mosskorpioner

Mosskorpion, forstørret. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Mosskorpioner er en orden av leddyr i klasse edderkoppdyr. De er små, bare noen millimeter lange, men er svært vanlige og lever under mose, kompost og liknende.

Faktaboks

Også kjent som
Pseudoscorpiones

Beskrivelse

De er små, 1–6 millimeter lange. Munndelene, som består av chelicerer, er utstyrt med spinneorgan. De har lange bakre munnføtter (pedipalper) med stor klosaks (som hos skorpioner), men mosskorpionene mangler skorpionenes lange bakkropp med giftbrodd. Mosskorpioner har derimot oftest giftkjertel i pedipalpene. Mosskorpionenes forkropp er firkantet, og utstyrt med fire par bein. Bakkroppen består av tolv segmenter dekket med harde plater på oversiden.

Levevis

Mosskorpioner er svært vanlige. De fører en skjult tilværelse under mose, kompost og strø, bak bark på gamle trestubber, og liknende. De lever av midd, spretthaler og andre små dyr.

Til formering avsetter hannen spermiene i en eller flere stilkete kapsler (spermatoforer) på underlaget. Hunnene plasserer kroppen over spermatoforen, og opptar spermiene i sin egen kropp. Hunnene bærer eggene i et spinn under buken til ungene er klekket. De får tilført næring fra hennes indre kjertler.

Utbredelse

En av de vanligste artene lever i skogbunnen. Alminnelig er også bokskorpionen. Den treffes ofte innendørs.

På verdensbasis er det kjent 3300 arter av mosskorpioner, og antagelig 18 arter fra Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lokki, J. (red.) 2003. Virvelløse dyr. 309 sider. Bertmark Norge.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg