Trygve Lie av Ukjent/Stortingsarkivet. Gjengitt med tillatelse

Trygve Lie (til høyre) sammen med den amerikanske presidenten Dwight Eisenhower utenfor FN-bygningen i 1952.

Anon. Begrenset gjenbruk

Trygve Lie (1896–1968, født i Oslo, Aker) var en norsk politiker i Arbeiderpartiet. Han tok cand. jur. i 1919, var sekretær i Arbeiderpartiet i årene 1919-22 og juridisk konsulent for LO i perioden 1922-35. 

Tryve Lie var Norges utenriksminister i perioden 1941–46, og var FNs første generalsekretær i årene 1946–53.

Lie var i en årrekke formann i Akers arbeiderparti og Akershus fylkes arbeiderparti og 1926–46 medlem av Arbeiderpartiets landsstyre. Han deltok også mye i kommunepolitikken og var blant annet medlem av Akers formannskap i årene 1923–31.

Lie ble justisminister i Nygaardsvolds regjering i 1935 og ble i årene 1937–49 valgt til Stortinget fra Akershus. I 1939 ble han først handelsminister og senere sjef for det nyopprettede Forsyningsdepartementet.

Etter 9. april 1940 fulgte Lie de øvrige medlemmer av regjeringen Nygaardsvold til Gudbrandsdalen og Molde, derfra til Tromsø og endelig til Storbritannia. Her hadde han en tid også skipsfarten under sitt departement. I november 1940 overtok han Utenriksdepartementet etter Halvdan Koht. Lie søkte i sin utenrikspolitikk i årene 1941–42 først og fremst å etablere et godt tillitsforhold til Storbritannia og USA, og han tok til orde for et samarbeid mellom landene ved det nordlige Atlanterhav.

Etter at Sovjetunionen var kommet med i krigen og hadde vist sin militære styrke, ble det en hovedoppgave for Lie å søke å sikre et godt forhold til alle de «tre store». Han gjorde under krigen også en betydelig innsats for å utbygge kontakten med hjemmefrontens ledelse. Etter frigjøringen ble han utenriksminister i Gerhardsens første og annen regjering.

I 1946 ble Lie utnevnt til den første generalsekretær i De forente nasjoner. Han søkte her å bidra til å skape et effektivt samarbeid mellom øst og vest, men denne politikk støtte på stadig større vanskeligheter etter som motsetningene mellom Sovjetunionen og vestmaktene ble skjerpet.

Ved utbruddet av Koreakrigen juni 1950 gikk Lie energisk inn for aksjon fra FNs side mot angriperen. Sovjetunionen ville snart etter ikke anerkjenne ham som generalsekretær. I november 1952 meldte han sin avskjed som generalsekretær, men ble sittende til Dag Hammarskjöld tok over i april 1953.

I 1955 ble Lie utnevnt til fylkesmann i Oslo og Akershus, en stilling han innehadde til 1963. Med permisjon hadde han da i flere perioder utført spesielle oppdrag for regjeringen, blant annet ledet han arbeidet med å oppmuntre innsats av utenlandsk kapital i norsk næringsliv. Lie var industriminister fra sommeren 1963 til januar 1964, bortsett fra mellomspillet under Lyng-regjeringen. I årene 1964–65 var han handelsminister.

Lie var fra sin tidligste ungdom aktiv innen idrett, og var 1931–35 formann i Arbeidernes Idrettsforbund. Han utga De arbeiderfiendtlige lover og kampen mot dem (1929) og memoarverkene Syv år for freden (1954), Leve eller dø (1955), Med England i ildlinjen (1956), Hjemover (1958) og Oslo–Moskva–London (1968).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.