Trygve Lie

Faktaboks

Trygve Lie
Trygve Halvdan Lie
Født
16. juli 1896, Kristiania, Norge (nå Oslo)
Død
30. desember 1968, Geilo, Norge
Av /Stortingsarkivet.

Trygve Lie. Foto fra 1950.

Av /Kunnskapsforlagets arkiv ※.

Trygve Lie (til høyre) sammen med den amerikanske presidenten Dwight Eisenhower utenfor FN-bygningen i 1952.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Regjeringen Nygaardsvold kommer hjem til Norge 31. mai 1945. Fra venstre: Trygve Lie, ukjent, C. J. Hambro (halvt skjult) og statsminister Johan Nygaardsvold. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Tilgjengelig under CC BY-NC-ND 3.0 NO.
.
Lisens: fri

Artikkelstart

Trygve Lie var en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Lie var Norges utenriksminister i perioden 1941–1946, og han var FNs første generalsekretær i årene 1946–1953.

Tidlige år

Lie var født i Kristiania, men flyttet som barn til Grorud i Aker. Han var en av få med arbeiderbakgrunn som fikk tatt høyere utdanning, med examen artium og utdanning ved universitetet. Han ble cand. jur. i 1919, deretter var han sekretær i Arbeiderpartiet i årene 1919–1922 og juridisk konsulent for LO i perioden 1922–1935.

Lie var i en årrekke formann i Akers arbeiderparti og Akershus fylkes arbeiderparti og i 1926–1946 medlem av Arbeiderpartiets landsstyre. Han deltok også mye i kommunepolitikken og var blant annet medlem av Akers formannskap i årene 1923–1931.

Lie ble justisminister i Nygaardsvolds regjering i 1935 og var i årene 1937–1949 valgt til Stortinget fra Akershus. I 1939 ble han først handelsminister og senere sjef for det nyopprettede Forsyningsdepartementet.

Andre verdenskrig

Daværende utenriksminister Trygve Lie, fotografert under en sending fra BBC til Norge den 6. februar 1942.
Av /Scanpix.

Etter 9. april 1940 fulgte Lie de øvrige medlemmer av regjeringen Nygaardsvold til Gudbrandsdalen og Molde, derfra til Tromsø og endelig til Storbritannia. Her hadde han en tid også skipsfarten under sitt departement. I november 1940 overtok han Utenriksdepartementet etter Halvdan Koht. Lie søkte i sin utenrikspolitikk i årene 1941–1942 først og fremst å etablere et godt tillitsforhold til Storbritannia og USA, og han tok til orde for et samarbeid mellom landene ved det nordlige Atlanterhavet.

Etter at Sovjetunionen var kommet med i krigen og hadde vist sin militære styrke, ble det en hovedoppgave for Lie å søke å sikre et godt forhold til alle de «tre store». Han gjorde under krigen også en betydelig innsats for å utbygge kontakten med hjemmefrontens ledelse. Etter frigjøringen ble han utenriksminister i Einar Gerhardsens første og annen regjering.

FNs første generalsekretær

I 1946 ble Lie utnevnt til den første generalsekretæren i De forente nasjoner (FN). Han kom til New York og til et FN som ikke en gang hadde egne lokaler, og han brukte mye tid på å etablere FN som organisasjon. Han tok også viktige grep for å utvikle rollen som generalsekretær slik at den ikke bare ble en administrativ stilling, men også fikk politisk handlingsrom. Lie sikret generalsekretærens rett til å kunne ta politiske initiativ overfor Sikkerhetsrådet. Han søkte som generalsekretær å bidra til å skape et effektivt samarbeid mellom øst og vest, men denne politikken støtte på stadig større vanskeligheter etter hvert som motsetningene mellom Sovjetunionen og vestmaktene ble skjerpet.

Ved utbruddet av Koreakrigen juni 1950 gikk Lie energisk inn for aksjon fra FNs side mot angriperen. Sovjetunionen ville snart etter ikke anerkjenne ham som generalsekretær. I november 1952 meldte han sin avskjed som generalsekretær, men ble sittende til Dag Hammarskjöld tok over i april 1953.

Tiden etter FN

I 1955 ble Lie utnevnt til fylkesmann i Oslo og Akershus, en stilling han innehadde til 1963. Han utførte også spesielle oppdrag for regjeringen, blant annet ledet han arbeidet med å oppmuntre innsats av utenlandsk kapital i norsk næringsliv. Lie var industriminister fra sommeren 1963 til januar 1964, bortsett fra mellomspillet under Lyng-regjeringen. I årene 1964–1965 var han handelsminister.

Lie var fra sin tidligste ungdom aktiv innen idrett, og var i 1931–1935 formann i Arbeidernes Idrettsforbund. Han utga De arbeiderfiendtlige lover og kampen mot dem (1929) og memoarverkene Syv år for freden (1954), Leve eller dø (1955), Med England i ildlinjen (1956), Hjemover (1958) og Oslo–Moskva–London (1968).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg