McCarthy var tidlig en medieyndling, og visste å skaffe pressen sensasjonelle oppslag. Han var i mot offentlig finansiering av boliger for fattige, og forsvarte offentlig de nazistiske soldatene som i 1949 ble dømt for en massakre av amerikanske soldater i Malmedy i Belgia. Etter å ha tapt en del popularitet både blant kolleger og i opinionen, valgte han i 1950 å skaffe oppmerksomhet ved å påstå at han hadde en liste med 205 navngitte kommunister som jobbet i det amerikanske statsapparatet. Denne listen viste han aldri frem, men han brukte den presseoppmerksomheten som påstanden skapte til bygge makt innen Det republikanske partiet, blant annet ved å alliere seg med FBIs leder J. Edgar Hoover, som også var innbitt antikommunist.
Etter å ha blitt gjenvalgt til senatet i 1952, da også republikanerne tok over majoriteten, ble McCarthy leder for to sentrale komiteer i senatet i 1953. Han hadde dermed mulighet til å kalle inn og holde både lukkede og åpne høringer, og brukte dette til å gå etter det han påsto var sentralt plasserte kommunister i USAs statsapparat og militære. Han og hans assistent og rådgiver Roy Cohn forhørte en lang rekke amerikanske byråkrater, kulturpersonligheter og statsansatte, med det formål å finne «kommunistisk infiltrasjon» i amerikansk samfunnsliv og politikk
McCarthy giftet seg med sin politiske rådgiver Jean Kerr i 1953.
Kommentarer (2)
skrev Tobias Knutsen
svarte Hallvard Notaker
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.