Hovedavtale, overordnet tariffavtale som regulerer spørsmål av mer grunnleggende karakter mellom hovedorganisasjonene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

Mer spesielle spørsmål er oftest regulert ved tariffavtaler for de enkelte tariffområdene, som i privat sektor ofte kalles «overenskomster». Særspørsmål for den enkelte virksomhet er oftest regulert ved særavtaler. Det er mindre vanlig med sentrale særavtaler i privat sektor, det vil si særavtaler som gjelder for en hel bransje eller sektor.

I offentlig sektor opererer man ikke med overenskomster, men med hovedtariffavtaler. Her er det også vanlig med sentrale og lokale særavtaler.

På de fleste tariffområder i privat sektor inngår hovedavtalen som del 1 til de forskjellige overenskomster, og hovedavtalens bestemmelser er overordnet bestemmelsene i overenskomstene. Det innebærer at en overenskomst ikke kan ha bestemmelser som er i strid med hovedavtalen.

Særavtaler er underordnet bestemmelsene i såvel hovedavtale som overenskomster/hovedtariffavtaler, og kan dermed ikke stride mot disse.

Hovedavtalen mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) blir ofte omtalt som «arbeidslivets grunnlov». Den første hovedavtalen ble inngått i 1935 mellom Arbeidernes faglige landsorganisasjon og Norsk Arbeidsgiverforening. 

Hovedavtalen av 1935 ble avløst av ny hovedavtale av 1947. Deretter er avtalen stadig blitt avløst av nye. Fra 1970-årene har det vanligvis skjedd hvert fjerde år.

De forhold som reguleres av hovedavtalens regler er i dette tidsrommet blitt betydelig utvidet. Særlig viktig er utvidelsen som fant sted i 1966, da samarbeidsavtalen (hovedavtalens del B) ble innarbeidet. De siste årene har det kun blitt gjort små endringer i forbindelse med forhandlingene om ny avtale.

Den nåværende hovedavtalen mellom LO og NHO vil utløpe 31. desember 2017, og avløses da en avtal som gjelder i perioden 1. januar 2018 til 31. desember 2021. Hovedavtalen er inndelt i tre deler.

Del A omhandler:

Del B Samarbeidsavtalen gjelder som utgangspunkt kun for industri- og håndverksbedrifter og har bestemmelser om:

I del C er det samlet en rekke tilleggsavtaler om ulike temaer som bedriftsutvikling, likestilling, kontrolltiltak med mer. 

Det avtalemønster som er utviklet mellom hovedorganisasjonene i arbeidslivet, LO og NHO, med hovedavtale, overenskomster og særavtaler, er i betydelig grad lagt til grunn også på andre private tariffområder og mellom andre tariffparter. 

Det finnes hovedavtaler også innen den kommunale og fylkeskommunale sektor. Det er opprettet en hovedavtale mellom kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS og arbeidstakernes organisasjoner. Nåværende hovedavtale gjelder for perioden 1. januar 2016 til 31. desember 2017.

Hovedavtalen regulerer blant annet forhandlingsordningen (del A) og medbestemmelse samt arbeidsgiver og tillitsvalgtes rettigheter og plikter (del B og C). I tillegg er det opprettet en hovedavtale mellom arbeidstakerorganisasjonene og Oslo kommune, som er eget tariffområde.

Det fins også en hovedavtale i staten, opprettet mellom staten og tjenestemennenes hovedsammenslutninger.

Hovedavtalen i staten ble første gang inngått i 1980, og någjeldende hovedavtale gjelder fra 1. januar 2017 til 31. desember 2019. Avtalen er inngått mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat, UNIO og Akademikerne. Den inneholder regler om medbestemmelse (del 1) og om partenes rettigheter og plikter (del 2), regler som supplerer tjenestetvistloven, herunder om forhandlinger om hovedtariffavtale og om sympatiaksjoner (del 3) og om løsning av tolkningstvister og varighet (del 4).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.