Moskvaprosessene

Josef Stalin, Alexej Rykov, Lev Kamenev og Grigorij Zinovjev i 1925. Under Moskvaprosessene ble alle de tre sistnevnte dømt til døden.
Stalin, Rykov, Kamenev og Zinovjev av /NTB scanpix. Gjengitt med tillatelse

Moskvaprosessene var tre store, offentlige prosesser (rettssaker) i Sovjetunionen mot tidligere ledende medlemmer av det kommunistiske partiet. Rettssakene foregikk i årene 1936–1938. Hensikten med Moskvaprosessene var å bli kvitt alle potensielle utfordrere til Josef Stalin. Et sentralt punkt i utrenskningsaksjonene var anklagen om deltakelse i organiseringen av mordet på politbyråmedlem og Josef Stalins medarbeider Sergej Kirov 1. desember 1934 i Leningrad (se mordet på Kirov).

Faktaboks

Uttale
moskvˈaprosessene

I løpet av de tre rettsakene ble til sammen 44 personer dømt til døden.

Moskvaprosessene hang sammen med den store terroren, en bølge av statlig initiert terror mot den sovjetiske befolkningen i 1937–1938. Stalin utnyttet Moskvaprosessene som middel og begrunnelse for den omfattende terroren.

Prosessene

Den første prosessen fant sted i august 1936, da Grigorij Zinovjev, Lev Kamenev, I. N. Smirnov og 13 andre ble dømt til døden og straks skutt. Alle unntatt Smirnov erkjente seg skyldige. I den andre Moskvaprosess i januar 1937 kom turen til Georgij Pjatakov, Karl Radek og 15 andre. Samtlige tilstod og det falt 13 dødsdommer. I den tredje prosessen var Nikolaj Bukharin, Aleksis Rykov, Genrikh Jagoda og 18 andre tiltalt. Samtlige unntatt tre ble dømt til døden.

På siden av de egentlige Moskvaprosessene kom prosessen mot marskalk Tukhatsjevskij og sju generaler, som ifølge et pressekommuniké ble dømt for lukkede dører på forsommeren 1937. Samtlige tiltalte ble anklaget for å ha stått i ledtog med Lev Trotskij, som hadde vært forvist fra Sovjetunionen siden januar 1929. I tillegg ble de beskyldt for å forberede statskupp i samarbeid med fremmede makter, for sabotasje i industri og landbruk, mord på ledende personer og spionasje for utenlandske etterretningstjenester. Andrej Vysjinskij vant verdensry som offentlig anklager i prosessene.

Konsekvenser

Moskvaprosessene dannet bare de offentlige høydepunkter i den store terroren som i disse årene rammet millioner av mennesker, de fleste av dem aktive kommunister. Under terrorens høydepunkt i 1937–1938 ble cirka 1,4 millioner mennesker dømt for «kontrarevolusjonær virksomhet». Omkring halvparten av disse ble skutt og resten dømt til langvarige opphold i fangeleirer.

Utrenskningene hadde katastrofale følger for de væpnede styrker og dermed også for Sovjetunionens forsvarsberedskap. Blant annet regner man at 90 prosent av generalene og 80 prosent av oberstene ble eliminert, og under ett om lag halvparten av hele offiserskorpset.

Kort etter Stalins død i 1953 ble avpressingen av falske tilståelser fordømt som maktmisbruk fra politiets side. I siste halvdel av 1980-årene begynte arbeidet med en full revisjon av Moskvaprosessene. I 1988 ble ti av de dømte fra den tredje prosessen rehabilitert av Sovjetunionens høyesterett, samtidig som det ble kjent at de øvrige dømte fra denne prosessen, unntatt Genrikh Jagoda, tidligere var blitt rehabilitert.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg