San Francisco. Kart over sentrum.
San Francisco. Deler av byen med Golden Gate-broen i forgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Utsikt mot San Franscico, med den tidligere fangeøya Alcatraz i forgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).
Alamo Square
San Francisco er en by i delstaten California i USA. Den ligger på en halvøy ved utløpet av San Francisco-bukta, og har 884 363 innbyggere (US Census, 2017). Byen er en del av den større byregionen San Francisco-Oakland-Hayward (CA Metro Area) med 4 727 357 innbyggere (US Census, 2017). San Francisco er USAs nest tettest befolkede storby med om lag 7000 innbyggere per km2, etter New York.
Fog City og Frisco.
San Francisco utgjør et betydelig handels- og finanssentrum i det vestlige USA, og er blant annet hovedkvarter for tre av landets største banker. Byen er også sete for Stillehavsbørsen. Stor godstrafikk over gode havneanlegg rundt San Francisco-bukta gjør byen til en viktig, internasjonal havneby med særlig stor handel til land i Øst-Asia. Byen har en mangesidig industri, med skipsbyggerier, petroleums- og sukkerraffinerier, hermetikk- og maskinfabrikker, stålverk og tekstilindustri. Dessuten finnes mange trykkerier og forlag.
Byen har et velutviklet kommunikasjonssystem, og Bay Area Rapid Transit (BART), en avansert tunnelbane, ble åpnet 1972. Banen er bygd i en lengde av 120 km og forbinder San Francisco, Oakland og Berkeley. Internasjonal lufthavn ligger sør for bysenteret, og motorvei og jernbane gir forbindelse til Los Angeles og Seattle.
Flere gigantiske broer går over San Francisco-bukta: i sør San Mateo-broen, som forbinder San Mateo med Hayward; lenger nord San Francisco–Oakland Bay Bridge (som ble alvorlig skadet under jordskjelvet i 1989) og lengst nord Richmond–San Rafael Bridge. I vest, over Golden Gate, går den 2,7 km lange Golden Gate Bridge.
San Franciscos byområde er sete for flere universiteter og høyere undervisningssteder, blant annet University of California i Berkeley, San Francisco State University, Stanford University i Palo Alto og California State University i Hayward.
San Francisco har en svært uensartet befolkning, med store kolonier asiater, svarte, italienere og latinamerikanere. Ca. 20 prosent av byens befolkning er kinesere, og Chinatown i nordøst er den største kineserby utenfor Asia. Nær ved ligger Latin Quarter og Japan Town. Ved Fisherman's Wharf er det båtforbindelse til Alcatraz, en tidligere fangeøy som i 1973 ble åpnet for publikum. Byen har et image som en avantgarde kulturby.
San Francisco er omgitt av Stillehavet i vest, Golden Gate i nord og San Francisco-bukta i øst, og ligger i et kupert terreng med en rekke høyder på nærmere 300 meter. Byen har et regelmessig gatenett og rektangulære kvartaler, ofte med bratte stigninger, blant annet trafikkert av de berømte Cable Cars, byens trikkesystem. Hovedgata Market Street fører sørvestover fra den tidligere store fergestasjonen overfor Oakland. Ved den ligger Civic Center med rådhuset, operaen og Bill Graham Civic Auditorium, som rommer 10 000 mennesker. Like i nærheten ligger SFOMA (San Francisco Museum of Modern Art), tegnet av sveitseren Mario Botta (1995).
Union Square ved Post Street har fasjonable butikker og blomstermarked. Lenger sørvest er byens eldste bygning, den spanske misjonskirken Mission Dolores, påbegynt 1782. Mot nord ligger Nob Hill, hvor velstående (såkalte «nobs») bygde sine herskapshus; Russian Hill og Telegraph Hill, hvor man fra toppen av Coit Tower ser ned på den en gang beryktede red-light-distriktet Barbary Coast. Ved Golden Gate er festningsanlegg og flere parker, blant annet den vakre Golden Gate Park med tre museer, planetarium og akvarium. Sundet forbindes av den verdenskjente Golden Gate Bridge, 2,7 km lang og fullført 1937. Byen ligger ved den jordskjelvutsatte San Andreas-forkastningen, og har hatt flere alvorlige skjelv, de største i 1906 og 1989. I 1906 ble 452 mennesker drept, i 1989 63 mennesker.
San Francisco ble grunnlagt av spanierne i 1776 og inntatt av amerikanerne i 1846, da byen fikk sitt nåværende navn. Da det i 1848 ble funnet gull i California, økte folketallet fra 800 til 25 000 i 1850, videre til 150 000 i 1870 og til 417 000 i 1910. I 1860 ble byen endepunktet for den berømte Pony Express, og i 1869 for den første transkontinentale jernbanen. I 1906 ble mesteparten av byen ødelagt av jordskjelv med påfølgende brann. Ved San Francisco-konferansen i 1945 ble FN-pakten skapt. Fredsavtalen med Japan ble undertegnet her i 1951.
Den flerkulturelle byen har helt siden 1800-tallet vært et senter for alternativbevegelser. I 1950-årene ble byen et senter for beat-bevegelsen, og her oppstod hippie-bevegelsen med toppår i 1967–68. Haight–Ashbury-distriktet var et populært sted for «flower children» i 1960-årene. San Francisco har også senere beholdt sitt preg som en «liberal» by, blant annet i synet på homofili og bruk av rusmidler.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.