Arbeidernes Idrettsforbund

AIFs leder Harald Linjedahl taler før et arrangement i 1930-årene.
AIF av /Oslo museum. CC BY SA 3.0

Arbeidernes Idrettsforbund. Fra jubileumsarrangementet på Dælenenga i Oslo i forbindelse med AIFs 10-årsjubileum 1934. Medlemmene har dannet den sosialistiske femstjernen, og i midten er det en flaggborg av røde flagg.

Arbeidernes idrettsforbund av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Arbeidernes Idrettsforbund (AIF), landsomfattende idrettsforbund stiftet i 1924 som et eget forbund for arbeiderbevegelsen. I 1946 gikk AIF inn i det nystartede Norges idrettsforbund.

Arbeideridrett

Den første rene norske arbeideridrettsforeningen ble stiftet allerede i 1909 (Fagforeningernes IF i Oslo, senere Sportsklubben av 09). Forløperen til AIF var Arbeidernes Idrettskomité fra 1921, fra 1922 Arbeidernes Idrettsopposisjon, en sammenslutning av arbeideridrettsutøvere i og utenfor Norges Landsforbund for Idrett.

Bakgrunnen for dannelsen av AIF var de tilspissede politiske og sosiale motsetninger etter første verdenskrig; idrettsfolk hadde blant annet opptrådt som streikebrytere i store arbeidskonflikter. Den offisielle idrettsbevegelsen sorterte under Forsvarsdepartementet, og innen arbeiderklassen mente man at den var for sterkt preget av nasjonalisme og militarisme.

AIF fremhevet sterkt at en av idrettens hovedoppgaver var å bidra til forbedring av folkehelsen. Forbundet satset derfor på masseidrett og førte an i utviklingen av norsk kvinneidrett og bedriftsidrett. Det var likevel plass for toppidrett, og man arrangerte nasjonale AIF-mesterskap og var representert i internasjonale arbeideridrettsmesterskap. AIF tilsluttet seg internasjonalt det revolusjonære forbundet RSI (se arbeideridrett), og en såkalt vinterspartakiade ble arrangert i Oslo i 1928.

Etter sterk kommunistisk innflytelse i begynnelsen, vedtok AIF fra 1929 å samarbeide med Arbeiderpartiet, blant annet var Trygve Lie formann i 1931–1935. Rolf Hofmo, en sentral person innen forbundet fra 1920-årene, var formann i 1939–1940. AIF brøt i 1931 samarbeidet med RSI, noe som førte til splittelse og dannelse av en kommunistisk utbryterorganisasjon, Kampforbundet for Rød Sportsenhet, som imidlertid ble oppløst i 1934.

Norges Idrettsforbund

AIF forbød til å begynne med medlemmene å delta i stevner arrangert av Landsforbundet, men det mildere politiske klimaet i slutten av 1930-årene førte til en rekke «forliksstevner». Samtidig økte medlemstallet sterkt i begge organisasjoner. I 1940 hadde AIF vel 100 000 medlemmer og Landsforbundet nesten dobbelt så mange. Nødvendigheten av en samlet front mot nazismen ledet til forsoning og enighet om sammenslutning i september 1940. Under andre verdenskrig gikk begge forbund til «idrettsstreik» med stans i all organisert idrett.

I februar 1946 ble så det samlende Norges Idrettsforbund offisielt stiftet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Arbeidernes leksikon, b. 1, 1932, 227-30
  • Hodne, Ørnulf: Idrett og fritid, 1995 (del 2: «Arbeidernes Idrettsforbund»)
  • Larsen, Petter: Med AIF-stjerna på brystet, 1979, Finn boken
  • Olstad, Finn: Norsk idretts historie, b. 1, 1987, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg