Realpolitikk, betegnelse for en politikk hvor målet er preget av egeninteressen og virkemidlene velges ut fra rene hensiktsmessighetsvurderinger. Betegnelsen brukes særlig i utenrikspolitikk; man sier f.eks. at en stat driver realpolitikk hvis den er ensidig opptatt av sine egne nasjonale, særlig maktpolitiske, interesser, og forfølger disse på en effektiv, men skruppelløs måte. Som klassiske representanter for realpolitikk nevnes ofte den italienske statsmannen Niccolo Machiavelli, den franske Kardinal Richelieu, den østerrikske fyrst Metternich og den tyske kansler Bismarck. I nyere tid har den amerikanske utenriksminister Henry Kissinger (1973–77) vært sett på som talsmann for realpolitikk. Motsetningen til realpolitikk kalles moralpolitikk, eller ideologisk politikk. USAs president 1977–81, Jimmy Carter, var en markert talsmann for en slik ideologisk politikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.