Boikott, det å hindre noen i å utføre sin virksomhet ved å avbryte forbindelsen med vedkommende, særlig gjennom masseaksjoner.

Betegnelsen boikott er etter den engelske kaptein Charles Cunningham Boycott (1832–97), som forvaltet eiendommene til jarlen av Erne i Irland. I 1880-årene for han så hardt frem mot sine leilendinger at det vakte allmenn forbitrelse. Ingen ville kjøpe av ham eller selge til ham, han ble helt isolert og måtte til slutt forlate landet.

Ervervsmessig boikott ble regulert gjennom bestemmelser i trustloven av 1926, som ble avløst av reglene i prisloven av 1953, som igjen er avløst av konkurranseloven av 1993. Etter denne kan Konkurransetilsynet gripe inn, blant annet overfor nektelse av forretningsforbindelse og utestengning av konkurrenter.

I 1933 ble det ved endringer i arbeidstvistloven innført bestemmelser om boikott i arbeidsforhold. Det ble også etablert en egen boikottdomstol. Disse bestemmelsene ble opphevet ved vedtaket av den generelle lov om boikott av 1947. Etter boikottloven er boikott en oppfordring, avtale eller lignende tiltak som for å tvinge, skade eller straffe tar sikte på å hindre eller vanskeliggjøre en persons eller virksomhets økonomiske samkvem med andre. Boikott er ulovlig når den har et ulovlig formål eller ikke kan nå sitt mål uten å føre til et rettsbrudd; når den blir foretatt eller holdt ved like ved ulovlige midler eller på en unødig opphissende eller krenkende måte, eller ved usanne eller misvisende opplysninger; når den vil skade vesentlige samfunnsinteresser eller virke utilbørlig, eller når det ikke er noe rimelig forhold mellom den interesse som skal fremmes ved boikotten og den skade som den vil føre med seg; når den blir foretatt uten at den som boikotten er rettet mot har fått rimelig varsel, eller uten at det på forhånd er gjort fyllestgjørende rede for grunnen til boikotten.

Ved arbeidskonflikter, så som streik og lockout, anvendes ofte blokade. Slik blokade ansees oftest som en del av selve arbeidskonflikten, og bedømmes etter reglene i arbeidstvist- og tjenestetvistlovgivningen, og ikke etter boikottlovens regler. Boikott for å fremtvinge tariffavtale vil også kunne være rettmessig.

Ulovlig boikott medfører erstatnings- og straffeansvar. Når retten skal fastsette erstatning for ulovlig boikott, skal den legge vekt på ikke bare størrelsen av skaden, men også på den utviste skyld og på om den skadelidende selv har utvist mislig forhold. Under forhold som er særlig formildende, kan erstatningen falle helt bort.

Blant de boikottsaker som har fått stor oppmerksomhet, er den såkalte Holship-saken, som ble avgjort av Høyesterett 16. desember 2016. Norsk Transportarbeiderforbund varslet i 2013 boikott og blokade av havneoperatøren Holship i kampen for å inngå en tariffavtale som i en særskilt rammeavtale inneholdt bestemmelser om at registrerte losse- og lastearbeidere skulle ha fortrinnsrett til losse- og lastearbeid. Etter at Transportarbeiderforbundet hadde vunnet i tingretten og lagmannsretten, brakte Høyesterett saken inn for EFTA-domstolen for å få en rådgivende uttalelse der Holship ble gitt rett. Under dissens 10–7 ga Høyesterett deretter Holship medhold. Høyesteretts flertall kom til at selv om boikottens overordnede formål var å ivareta arbeidstakerinteresser, var det primære formålet å hindre Holship i å etablere seg på Drammen havn. Et slikt formål kunne ikke rettferdiggjøre restriksjoner på den frie bevegelighet i EØS. Uenigheten mellom flertallet og mindretallet i Høyesterett gikk blant annet på om unntaket fra konkurransereglene for tariffavtaler gjaldt eller ikke. Avgjørelsen har blant annet betydning for avveiningen av etableringsretten i EØS mot grunnleggende rettigheter til organisering.

I samråd med arbeidstakernes internasjonale sammenslutninger har norske arbeidstakerorganisasjoner blant annet iverksatt boikott overfor skip registrert under såkalt «bekvemmelighetsflagg». Dette har blant annet vært gjort av Norsk Sjømannsforbund etter samråd med ITF. Formålet med slik boikott har vært å sørge for at sjøfolk om bord på slike skip ikke får dårligere hyre eller dårligere arbeidsforhold enn det som er vanlig i internasjonal sjøfart. Det blir vanligvis krevet at skipet legger ITF-avtalens vilkår til grunn. Slik boikott blir bedømt etter boikottlovens regler.

Boikott har også vært brukt som politisk påtrykk i internasjonale forhold, blant annet sanksjoner mot Italia (1935–36) på grunn av overfallet på Etiopia, og senere blant annet overfor Irak på grunn av landets okkupasjon av Kuwait i 1990.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.