Faktaboks

Helge Krog
Født
9. februar 1889, Oslo
Død
30. juli 1962, Oslo
Virke
Forfatter og kritiker
Familie

Foreldre: Høyesterettsadvokat Fredrik Arentz Krog (1844–1923) og Ida Cecilie Thoresen (1858–1911).

Gift 1) 18.9.1912 med publisist og oversetter Eli Meyer (20.5.1891–1970), datter av høyesterettsadvokat Ludvig Meyer (1861–1938) og Emma Metz (1859–1941), ekteskapet oppløst 1947; 2) 1949 med skuespiller Tordis Maurstad f. Witzøe (1902–97).

Sønnesønns sønnesønn av Troels Christian Krog (1722–1806; se NBL1, bd. 8); brorsønn av Gina Krog (1847–1916); svigerfar til Emil Lie (1897–1976).

Helge Krog

Foto 1959. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Helge Krog
Av /NTB Scanpix ※.

Helge Krog var en norsk forfatter og journalist. Han ble cand.oecon. i 1911. Helge Krog var en av de sentrale skikkelsene i mellomkrigstidens kulturradikalisme. Som journalist og essayist skrev han om både litteratur og politikk og gjorde seg særlig bemerket med sine heftige angrep på kirken og kristendommen. I kvinnekampen stilte han seg på kvinnenes side, noe som særlig kommer til uttrykk i hans dramatiske verker.

Journalist

Krog startet som journalist i VG i 1911. Senere ble han knyttet til Tidens Tegn, Arbeiderbladet og Dagbladet. Tidlig viste han som kritiker og essayist stor artistisk evne, var sikker i sin smak, selvstendig, ofte aggressiv i sine dommer, poengtert og klar i sin stil.

En del av hans artikler er samlet i Meninger om bøker og forfattere (1929), Meninger om mange ting (1933), Meninger. Litteratur, kristendom, politikk (1947) og Sant å si (1956). Rent ut sagt (1954) er et utvalg av artikler fra de to første samlingene.

Dramatiker

Som dramatiker står Krog i gjeld til Henrik Ibsen og særlig til Gunnar Heiberg. Komedien Det store vi (1917), som foregår i avismiljø, ble oppført under stort bifall på en rekke nordiske scener. Sosialpolitisk emne har også Jarlshus (1923). Lettere sosietetslystspill over erotiske motiver er På solsiden (1927, oppført på mange scener, filmatisert 1956), Blåpapiret (1928) og Treklang (1933), mens Konkylien (1929), Underveis (1931) og Opbrudd (1936) behandler erotisk-sosiale konflikter. Det siste, som er det betydeligste, vakte livlig diskusjon.

Alle Krogs skuespill er oppført på en rekke norske scener; flere er også oppført i utlandet, blant annet i Sverige, Danmark, Finland, England og Ungarn. Sammen med Rolf Hiorth-Schøyen skrev Krog farsen Mine damer og herrer (oppført 1919), sammen med Olaf Bull Kjærlighetens farce (oppført samme år), og i samarbeid med Sigurd Hoel Don Juan (1930, oppført på Det Nye Teater). Senere gav han ut to énaktere, Kom inn (oppført av Radioteatret i 1972) og Levende og døde (oppført på Det Norske Teatret i 1945). I 1948 kom hans Samlede skuespill i tre bind, og 1953 hans siste skuespill, Tankeleken.

Andre utgivelser

Våren 1946 vakte han hissig diskusjon ved sine angrep på norsk storindustri og på hjemmefronten i pamfletten 6. kolonne –?. . I sine siste år skrev han en rekke artikler, de fleste politiske, i Dagbladet. Et utvalg ble utgitt under tittelen Pasquino (1963). Han gav ut et par antologier, Norge forteller og Sovjet forteller (1946).

Krog var sønn av Ida Cecilie Thorese Krog, og gift med først Eli Krog, deretter Tordis Maurstad.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Havrevold, Finn: helge Krog, 1959
  • Longum, Leif: To kjærlighetsromantikere, 1960
  • Longum, Leif: Drømmen om det frie menneske : norsk kulturradikalisme og mellomkrigstidens radikale trekløver: Hoel-Krog-Øverland, 1986, isbn 82-00-18274-6

Faktaboks

Helge Krog
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392099487

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg