Utenriksdepartementet.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Utenriksdepartementet (UD) har ansvaret for Norges forhold til fremmede land og internasjonale organisasjoner, utenrikshandel, kulturelt samkvem med utlandet og Norges forhold til utviklingslandene. UD administrerer også Kongehuset, ordens- og dekorasjonsspørsmål og flaggspørsmål.

Børge Brende fra Høyre er utenriksminister. Etter ekstraordinært statsråd 16. desember 2015 er posten som europaminister flyttet fra Statsministerens kontor til UD. Frank Bakke-Jensen fra Høyre er EØS- og EU-minister.

UD består av ni avdelinger:

  • Europaavdelingen
  • Avdeling for sikkerhetspolitikk og nordområdene
  • Regionavdelingen
  • Avdeling for FN og humanitære spørsmål
  • Rettsavdelingen
  • Avdeling for kultur og protokoll
  • Avdeling for økonomi og utvikling
  • Avdeling for kompetanse og ressurser
  • Serviceavdelingen

I tillegg kommer utenriksministerens sekretariat, EØS- og EU-ministerens sekretariat, sentral kontrollenhet og en kommunikasjonsenhet. Departementets administrative sjef kalles utenriksråd. Med sine ni avdelinger er UD det personellmessig største departement i norsk statsadministrasjon. 

Under Utenriksdepartementet sorterer NORAD og Fredskorpset. I tillegg forvaltes Statens investeringsfond for næringsutvikling i utviklingsland (NORFUND) av Utenriksdepartementet.

Departementets sjef har offisiell tittel av utenriksminister. Utenriksministeren har ansvaret for tilretteleggelse, samordning og iverksettelse av norsk utenrikspolitikk. Frem til regjeringsskiftet i 2013 var UD tilknyttet en utviklingsminister (1997–2000 kalt minister for utvikling og menneskerettigheter, 1990–97 kalt bistandsminister). Utviklingsministeren hadde ansvaret for det utviklingspolitiske arbeidet og bistanden til utviklingsland utenfor OSSE-området. Disse oppgavene vil nå forvaltes av utenriksministeren. I perioden 1988–96 var det også en handelsminister i UD. 

UD ble opprettet 7. juni 1905, samme dag som unionen med Sverige ble oppløst. Det første landet Norge hadde diplomatiske forbindelser med, var USA. I 1922 slo man sammen de diplomatiske og konsulære delene av utenrikstjenesten, noe man allerede hadde begynt med i andre europeiske land på denne tiden. Samme år ble det også etablert en egen rekrutteringsordning for utenrikstjenesten, basert på et årlig opptak av aspiranter. Denne aspirantordningen finner sted også i dag. Da Norge ble okkupert under annen verdenskrig, flyttet Utenriksdepartementet sine kontorer til London og returnerte først til norsk jord 1. juli 1945 etter nesten fem år i eksil.

I perioden 1988–90 gjennomgikk UD betydelige endringer. I 1988 ble Departementet for handel og skipsfart slått sammen med UD, og i 1990 ble Departementet for utviklingshjelp det samme. Argumentet for sammenslåingene var å bedre samordningen av utenrikspolitikken med handels- og skipsfartspolitikken og med bistandspolitikken, samt å bedre utnyttelsen av de tilgjengelige ressursene. Som et resultat av at Nærings- og handelsdepartementet ble opprettet i 1997 ble én avdeling fra UD slått sammen med avdelinger fra det tidligere Nærings- og energidepartementet. UD beholdt det overordnede ansvaret for handelspolitikken.

UD har kontorer i det tidligere leilighetskomplekset Victoria terrasse, som ble ervervet av staten til kontorer i 1913. Nyere tilbygg mot 7. juniplassen er oppført i 1962, tegnet av arkitektene Bernt Heiberg og Ola Mørk Sandvik. På denne tomta lå tidligere Det danske Forsikringsselskab av 1864, som ble bombet av allierte fly i desember 1944.

Oversikt over statsråder i Utenriksdepartementet finnes i tabellen Norge – statsråder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.