De nederlandske Antiller

Artikkelstart

De nederlandske Antiller, to øygrupper i Karibia, som fra 1954 til 2010 utgjorde en føderasjon underlagt Nederland. Øyene er spredt rundt 800 kilometer fra hverandre: Curaçao (444 km2) og Bonaire (288 km2) utenfor Venezuelas nordvestkyst og St. Eustatius (21 km2), Saba (13 km2) og St. Maarten (34 km2, sørdelen av St. Martin) øst for Jomfruøyene. Aruba (193 km2) tilhørte De nederlandske Antiller til 1986.

Faktaboks

Også kjent som

nederlandsk Nederlandse Antillen

papiamento (kreolspråk) Antia Hulandes

engelsk Netherlands Antilles, Dutch Antilles

Ved oppløsningen av De nederlandske Antiller i 2010 hadde føderasjonen et areal på til sammen 800 kvadratkilometer med 228 700 innbyggere (2010), derav rundt tre fjerdedeler på Curaçao. Hovedstaden var Willemstad.

Øyene Aruba, Curaçao og Sint Maarten tilhører fremdeles Nederland.

Natur

Øyene i sør er forholdsvis lave og steinete med tørt, tropisk klima. Det er sparsommelig vegetasjon med en rekke kaktusarter og andre tørkeresistente planter. Østlige passatvinder gir moderate vinder. Øyene ligger utenfor området med karibiske orkaner. De nordlige øyene består av vulkanske bergarter og er mindre og høyere enn øyene i sør. Nedbøren her er større og vegetasjonen frodigere.

Språk

Nederlandsk var føderasjonens offisielle språk. På øyene Curaçao og Bonaire taler de fleste språket papiamento, en slags spansk dialekt med nederlandske, indianske og andre elementer. Engelsk er vanlig talespråk på de øvrige øyene.

Næringsliv

Inntekter fra turisme, finansvirksomhet og petroleumsraffinering har stor betydning for økonomien. Servicenæringene (hovedsakelig turisme) sysselsetter tre fjerdedeler av yrkesbefolkningen. Kun en mindre del er sysselsatt innen jordbruk og fiske. Jordbruket har hovedvekt på husdyrhold og dyrking av grønnsaker og frukt, blant annet pomeranser hvis skall brukes som smakstilsetning til curaçao-likøren. Fiske har også en viss betydning. Ellers utvinnes det salt. Fosfatutvinningen opphørte i 1980-årene; for øvrig har øyene ingen utnyttbare mineraler. Øyene har noe industri, blant annet skipsverft, tekstilindustri, fremstilling av rom med mer.

Historie

Spanierne bosatte seg på De nederlandske Antiller i 1527. Nederland tok kontroll i 1634. Mange jøder fra Spania og Portugal slo seg ned på øyene for å unngå forfølgelser. I periodene 1800–1802 og 1807–1815 var øyene britiske. Det ble drevet gullgruvedrift i årene 1825–1916. I 1863 ble slaveriet opphevet.

Siden 1954 har øyene indre selvstyre. Den viktigste økonomiske aktivitet er oljeutvinning (Curaçao og Aruba) og turisme. Siden 1980 har imidlertid inntektene av oljeraffineringen vært dalende. Spørsmålet om eventuelle oljeforekomster ved kysten av Aruba skulle tilfalle denne øya eller hele føderasjonen, førte til at Aruba løsrev seg fra føderasjonen i 1986. En folkeavstemning på Curaçao i 1993 gav et solid flertall for fortsatt tilknytning til føderasjonen; resultatet ble det samme ved folkeavstemningene på Bonaire, Sint Eustatius, Saba og Sint Maarten i 1994.

På begynnelsen av 2000-tallet ble imidlertid øyenes status et tema på nytt, som følge av en økende misnøye med føderasjonen. Ved nye folkeavstemninger i 2005 gikk bare Sint Eustatius inn for status quo. Den påfølgende avtalen mellom lokale styringsorganer og den nederlandske regjeringen la opp til en reform for oppløsning i 2008. I 2010 ble føderasjonen oppløst.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg