De nederlandske Antiller

(Nederlandse Antillen), to øygrupper i Karibia, spredt ca. 800 km fra hverandre: Curaçao (444 km²) og Bonaire (288 km²) utenfor Venezuelas nordvestkyst og St. Eustatius (21 km²), Saba (13 km²) og St. Maarten (34 km², sørdelen av St. Martin) øst for Jomfruøyene, totalt 800 km² med 228 700 innb. (2010), derav ca. ³/₄ på Curaçao. Hovedstad: Willemstad. Øya Aruba (193 km²) hører geografisk til De nederlandske Antiller, men står siden 1986 administrativt under Nederland.

Etter statuttet av 1954 danner øyene en del av Nederland og styres av en guvernør, et parlament på 22 medlemmer og et regjeringsråd ansvarlig overfor parlamentet.

Øyene i sør er forholdsvis lave og steinete med tørt, tropisk klima. Sparsommelig vegetasjon med en rekke kaktusarter og andre tørkeresistente planter. Østlige passatvinder gir moderate vinder. Øyene ligger utenfor området med karibiske orkaner. De nordlige øyene består av vulkanske bergarter og er mindre og høyere enn øyene i sør. Nedbøren her er større og vegetasjonen frodigere.

Nederlandsk er offisielt språk. På øyene Curaçao og Bonaire taler de fleste språket papiamento, en slags spansk dialekt med nederlandske, indianske og andre elementer. Engelsk er vanlig talespråk på de øvrige øyene.

Inntekter fra turisme, finansvirksomhet og petroleumsraffinering har stor betydning for økonomien. Servicenæringene (hovedsakelig turisme) sysselsetter ³/₄ av yrkesbefolkningen. Kun en mindre del er sysselsatt innen jordbruk og fiske. Jordbruket har hovedvekt på husdyrhold og dyrking av grønnsaker og frukt, bl.a. pomeranser hvis skall brukes som smakstilsetning til curaçao-likøren. Fiske har også en viss betydning. Ellers utvinnes det salt. Fosfatutvinningen opphørte i 1980-årene; for øvrig har øyene ingen utnyttbare mineraler. Noe industri, bl.a. skipsverft, tekstilindustri, fremstilling av rom m.m.

• Historie