Breda (by i Nederland)

I middelalderen var Breda hovedsete for baroniet Breda, som hørte under hertugdømmet Brabant. Dette baroniet gikk etter hvert i arv til huset Nassau, og ble dermed kjernen i Vilhelm den tauses besittelser i Nederlandene. Baron eller baronesse av Breda er den dag i dag en av titlene til den nederlandske monarken.

Da Vilhelm den tause dro i eksil i 1567, ble eiendommene hans inndratt, deriblant Breda. Året etter brøt åttiårskrigen ut, og ettersom Breda lå nær det som etter hvert ble frontlinja i krigen, skiftet byen eiere fem ganger i løpet av krigen: Først var den under spansk kontroll, fra 1576 hørte den til opprørerne, og fra 1581 holdt spanjolene den på nytt. I 1590 ble Breda beleiret og erobret av Maurits av Oranien, og nå holdt nederlenderne byen fram til 1625: Dette året erobret spanjolene under Ambrogio Spinola byen tilbake igjen, foreviget i det storslagne maleriet Bredas kapitulasjon av Diego Velázquez. I 1637 kom nederlenderne tilbake under Fredrik Henrik av Oranien, og denne gangen erobret de byen igjen for godt.

I 1667 ble den andre engelsk-nederlandske krigen avsluttet med fredstraktaten i Breda. England fikk Nederlands besittelser i Nord-Amerika (nåværende New York og New Jersey), mens Nederland til gjengjeld fikk det nåværende Surinam av England. Danmark-Norge hadde vært alliert med Nederland i krigen, blant annet i slaget på Bergens våg, og kong Frederik 3s representanter forsøkte her forgjeves å få Shetland og Orknøyene tilbake til Norge.

• Nederland
• Nederlands geografi
• Nederlands historie