gullgruvedriftens konsekvenser
Gullgruvedriften fikk stor betydning for landets økonomi på 2000-tallet. Samtidig er den langt fra uproblematisk. Den fører ødeleggelse av regnskog med seg samt store miljøskader i hele landet på grunn av kvikksølvbruk under utvinningen. På bildet vises ødelagt regnskog i nærheten Brokopondo-reservoaret.
Bananer (2009)
Arbeidere fra det statlige Switie brand banana company forbereder bananer til eksporten ved Jarikaba-plantasjen i Wanika i august 2009. Så å si hele eksporten går til Europa, først og fremst til Belgia og Frankrike (2019).

Den økonomiske politikken i det søramerikanske landet Surinam har hatt en tendens til å være så ekspansjonistisk at den har ledet til store underskuddstatsbudsjett og betalingsbalanse og høy inflasjon (22 prosent i 2017). En mer restriktiv og liberaliserende politikk ble forsøkt fra 1993, men den måtte etter en tid delvis oppgis.

I 2017 bidro jordbruk (inkludert skogbruk og fiske) med 11,6 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) og sysselsatte 11,2 prosent av yrkesbefolkningen (2010). Bare 0,5 prosent av landarealet er oppdyrket, vesentlig i kystområdene i nord. De indre delene er vanskelig tilgjengelige både for bosetning og kommunikasjoner.

Størstedelen av arealet blir benyttet til risdyrking. Ris er landets viktigste landbruksprodukt og bidrar i dag med cirka ti prosent av eksportinntektene. Ellers dyrkes forskjellige typer sitrusfrukt, bananer, grønnsaker, sukkerrør, mais, kokosnøtter, maniok og annet. I 2004 tok eksporten av bananer til igjen etter et avbrudd på to år. Det holdes en del husdyr: storfe, sauer og geiter, griser og fjærkre.

Over 80 prosent av landet er dekket av skog, men skogen er vanskelig tilgjengelig og lite utnyttbar. Nesten all avvirkning bearbeides, som tremasse, bygningstømmer eller finérplater.

Rekefisket er viktig, og eksport av reker utgjør i dag cirka ti prosent av landets eksportverdi.

Bauxitt, som brukes i aluminiumsproduksjon, var lenge landets viktigste mineral, og ble hovedsakelig utvinnet i Marowijne-distriktet i øst. Men produksjonen har gått sterkt tilbake de siste årtiene, og aluminiumeksporten er ubetydelig nå. Amerikanske Alcoa, som både var involvert i gruvedriften og i produksjonen av aluminium, trakk seg ut av landet for godt i 2017. De hadde avsluttet gruvedriften og aluminiumsproduksjonen allerede i 2015, noe som utløste en økonomisk krise i landet: Utover aluminiumindustrien er industrien relativt svakt utviklet.

Dagens gruvedrift domineres av gull. I landets sentrale, østlige deler er det store forekomster av metallet, som står for 78,4 prosent av landets eksport (2019). Det utvinnes dessuten jernmalm, mangan og kobber, og det finnes uutnyttede forekomster av platina og kaolin. I Saramacca og Tambaredjo, begge vest for Paramaribo, er det gjort oljefunn. Produksjonen av råolje har gått kraftig opp siden 1980-tallet. Surinam har et stort potensial for vannkraft. Vannkraft står for 57,9 prosent av kraftproduksjonen (2016).

Det meste av den øvrige industrien har hovedvekt på nærings- og nytelsesmiddelindustri (juice, margarin, frosne reker, tobakk med mer), konfeksjonsindustri (skotøy) og sagbruk. Industrisektoren bidro i 2017 med 31,1 prosent av BNP og sysselsatte 19,5 prosent av yrkesbefolkningen (2010).

Servicesektoren bidrar med 57,4 prosent av BNP (2017) og 69,3 prosent av sysselsettingen (2010).

Utenrikshandel

78,4 prosent av eksporten er gull (2019). Ellers eksporteres det blant annet ubehandlet tre (5 prosent), raffinert olje (3,8 prosent), frossen fisk (1,9 prosent), tobaksprodukter (1,7 prosent) og ris (1,2 prosent). Største mottaker av landets eksport var i 2019 Sveits med 39 prosent av eksportverdien, De forente arabiske emirater (31 prosent) og Belgia (10 prosent). Importen består av maskiner og transportmidler (blant annet lastebiler 5,9 prosent, gravemaskiner 5 prosent, biler 3,9 prosent), raffinert olje (7,8 prosent), industrielle ferdigvarer (blant annet diverse jernprodukter 5-6 prosent, plastrør 1,3 prosent) og nærings- og nytelsesmidler (blant annet tobaksprodukter 1,4 prosent, snaps 1,3 prosent, kylling 1,2 prosent). Viktige importland er USA (22 prosent), Nederland (14 prosent) og Kina (13 prosent) (2019).

Samferdsel

Landets veinett omfatter hovedsakelig kystområdene. Noen få asfalterte veier er bygd til de indre områdene av landet. Farbare elver og kanaler er derfor viktige for landets transport og kommunikasjon. Paramaribo er største og viktigste havneby. En internasjonal lufthavn (Johan Adolf Pengel, tidligere Zanderij) ligger 45 kilometer fra Paramaribo.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg