Skole og utdanning i Surinam

Surinam har seks år gratis og obligatorisk og skolegang fra barna er fem eller seks år til de er tolv år. Undervisningsspråket er nederlandsk. Retten til gratis utdanning er grunnlovsfestet. Det er vanlig at elevene bruker skoleuniformer. Det finnes både offentlige og religiøse skoler i landet. De religiøse skolene utgjør om lag halvparten av skolene, og disse mottar statlig støtte. Svært få skoler er private.

Utdanningssystemet i Surinam er opprinnelig satt opp etter det nederlandske systemet.

Surinam bruker 7,2 prosent av landets BNP på utdanning (2019). Utdanningssystemet er preget av stor ulikhet, og mange av skolene er i dårlig stand. Kun halvparten av elevene fullfører ungdomsskolen. Ifølge tall fra 2018 fullførte 79 prosent av de rikeste barna ungdomsskolen og kun 24 prosent av de fattigste. Barn bosatt i de urbane områdene i landet klarer seg vesentlig bedre i skolesystemet enn barn fra landlige strøk. Barn fra urfolks- og maroonssamfunn er særlig sårbare for å ikke ha tilgang til utdanning, blant annet på grunn av mangel på kvalifiserte lærere.

Mange lærere ønsker ikke å undervise på steder i landet som er uten tilgang til elektrisitet, rent drikkevann og et regelmessig mattilbud, og som har dårlig medisinsk tilbud og er vanskelige å nå. Dette til tross for at de blir kompensert av myndighetene med et 50 prosent lønnstillegg. Særlig gjelder dette unge kvinnelige lærere som kan komme i en sårbar situasjon med tanke på seksuell utnyttelse. Mange barn fra disse områdene snakker ikke nederlandsk hjemme, noe som er en utfordring siden all undervisningen foregår på nederlandsk. Eldre barn har ikke alltid tilgang til en videregående skole i nærheten, og de må da flytte til Paramaribo hvis de skal fortsette skolegangen.

Det er få analfabeter i Surinam. 94,4 prosent av befolkningen kan lese og skrive. Blant den yngre befolkningen mellom 15 og 24 år gjelder dette 98,6 prosent. Blant de eldre på 65 år og utover kan 86,2 prosent av mennene og 77,3 prosent av kvinnene lese og skrive.