Surinams befolkning

Paramaribo er hovedstad og største by i Surinam. Her er gammelbyen i Paramaribo som står på UNESCOs verdensarvliste.
Paramaribo
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0
Hinduene i Paramaribo feirer Holi Phagwa i mars 2020.
Holi Phagwa (2020)
Av /Shutterstock.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Folketallet i Surinam ble i 2021 beregnet til 614 800. I 1960- og 1970-årene opplevde landet en kraftig utvandringsbølge, hovedsakelig til Nederland. Til tross for en naturlig tilvekst i befolkningen på over to prosent, førte utvandringen til nedgang i folketallet. Fra og med 1980-årene har emigrasjonen avtatt på grunn av restriktiv innvandringspolitikk i Nederland, og det er blitt ny vekst. Årlig befolkningstilvekst ble i 2021 beregnet til 0,91 prosent. Forventet levealder for kvinner er 76,2 år og for menn 71,1 år. En kvinne føder gjennomsnittlig 1,85 barn.

Befolkningen er sammensatt av mange etniske grupper. 27,4 prosent av befolkningen er av indisk avstamning, 21,7 prosent er marooner, 15,7 prosent er kreoler, 13,7 prosent er etterkommere av javanesere, 13,4 prosent er blandet og 7,6 prosent tilhører andre etnier (for eksempel kinesere, amerindianere og hvite), mens 0,6 prosent angir ikke deres etniske bakgrunn (folketelling i 2012). Urbefolkningen består av arawak-(karib)talende folkegrupper.

Gjennomsnittlig folketetthet er 3,9 per kvadratkilometer, men bortsett fra kystsonen med hovedstaden Paramaribo er landet svært tynt befolket. Store områder i sør er helt eller delvis ubebodde.

Religion

Surinamesiske katolikker i Sankt Peter og Paul-katedralen i april 2014.
Sankt Peter og Paul (2014)
Av /Reuters/NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Det finnes et stort mangfold av religioner i Surinam. Til venstre på bildet er Keizerstraat-moskéen fra 1984, til høyre Neve Shalom-synagogen fra 1842. Mens det fortsatt finnes et stort tall muslimer i landet, har antallet jøder sunket til under 200.
Moské og synagoge
Av /Shutterstock.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Nesten alle de store verdensreligionene er representert, først og fremst hinduisme (22,3 prosent), kristendom (i underkant av 50 prosent), islam (13,8 prosent), winti, en religion i Surinam med afrikanske røtter (1,8 prosent) og Jehovas vitner (1,2 prosent). 12,4 prosent dyrker andre religioner, er ateister eller oppgir ikke religionen. Den tidligere forholdsvis store gruppe jøder har blitt svært liten.

Språk

Det snakkes mer enn 20 språk i landet. Nederlandsk er offisielt språk. Pidginspråket sranan (sranan tonga), med grunnlag i engelsk, nederlandsk og afrikanske språk, benyttes i kommunikasjonen mellom ulike etniske grupper, snakkes av store deler av befolkningen og er det språket som snakkes mest sammen med nederlandsk. Engelsk og hindi brukes også i stor utstrekning. Den indiskættede befolkningen bruker ved siden av hindi også sarnami til uformell kommunikasjon.

Blant de andre språkene i landet er surinamsk-javanesisk, den kinesiske hakka-dialekten, urfolkspråk, både fra karib-språkfamilien, som for eksempel kalin'a, trio og wayana, og arawak-språk, samt maroonspråk som for eksempel saramakkansk, matuari, ndyuka og paramakkansk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Carlin, Eithne B. og Arends, Jacques, redaktører (2003): Atlas of the Languages of Suriname. Koninklyk Instituut Voor Taal Land. ISBN 978-9067181969

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Vi mangler fagansvarlig for Surinams geografi

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt