Surinams befolkning

I 1960- og 1970-årene opplevde landet en kraftig utvandringsbølge, hovedsakelig til Nederland. Drøyt 350 000 nederlandske innbyggere er enten født i Surinam eller har innvandringsbakgrunn derfra. Trass i en naturlig tilvekst i befolkningen på over to prosent, førte utvandringen til nedgang i folketallet. Fra og med 1980-åra har utvandringen avtatt fordi innvandringspolitikken i Nederland har blitt mer restriktiv, og det er blitt ny vekst i befolkningstallet i Surinam. Årlig befolkningstilvekst ble beregnet til 1,11 prosent i 2023. Forventet levealder er 76,5 år for kvinner og 68,9 år for menn. Ei kvinne føder gjennomsnittlig 1,91 barn.

Den gjennomsnittlige folketettheten er 3,9 innbyggere per kvadratkilometer, men bortsett fra i kystsonen med hovedstaden Paramaribo er landet svært tynt befolket. Store områder i sør er helt eller delvis ubebodde.

Nesten alle de store verdensreligionene er representert i Surinam. Vel halvparten av befolkningen praktiserer kristendom: 23,6 prosent er protestanter, 21,6 prosent er katolikker, 1,2 prosent er Jehovas vitner og 3,2 prosent hører til andre kristne trossamfunn. Ellers er 22,3 prosent hinduer, 13,8 prosent muslimer, 1,8 prosent dyrker winti (en religion med afrikanske røtter) og 12,4 prosent dyrker andre religioner, er ateister eller oppgir ingen religion (2012). Jødene spilte en viktig rolle i Surinam i kolonitida, men den jødiske befolkningen sank i løpet av 1800-tallet som følge av utvandring og assimilasjon, og i dag er det svært få jøder i landet.

Nederlandsk er offisielt språk og er morsmål for om lag 60 prosent av landets befolkning, men det snakkes ellers mer enn 20 språk i landet. Etter nederlandsk er sranan tongo mest utbredt, dette er et kreolspråk med grunnlag i engelsk, nederlandsk og afrikanske språk, er morsmål for store deler av befolkningen og andrespråk for enda flere, og brukes i kommunikasjon mellom ulike etniske grupper. Engelsk og hindi brukes også i stor utstrekning. Den indiskættede befolkningen bruker i tillegg til hindi også sarnami til uformell kommunikasjon. Dette er en dialekt av hindi med røtter i østlige dialekter, og er nært beslektet med de variantene av hindi som brukes i nabolanda Guyana og Trinidad og Tobago.

Blant de andre språkene i landet er surinamsk-javanesisk, den kinesiske hakka-dialekten, urfolkspråk, både fra språkfamilien karib, som for eksempel kalin'a, trio og wayana, og arawak-språk, samt maronspråk som for eksempel saramakkansk, matuari, ndyuka og paramakkansk. I likhet med det mer utbredte sranan tongo er disse språka kreolspråk basert på både europeiske og afrikanske språk.

• Surinam
• Surinams geografi
• Surinams historie
• Økonomi og næringsliv i Surinam

• Carlin, Eithne B. og Arends, Jacques, redaktører (2003): Atlas of the Languages of Suriname. Koninklijk Instituut Voor Taal Land. ISBN 978-9067181969