Faktaboks

Også kjent som

engelsk Bavaria

Bayern

Bayern

Av /Store norske leksikon ※.

Bayern er en delstat (Bundesland) i det sørøstlige Tyskland. Bayern er Tysklands største delstat med sine 70 551 km² og med 13 379 200 innbyggere (2023). Befolkningstettheten er 189 per km². Hovedstad og største by er München.

I øst grenser Bayern til Tsjekkia, i sørøst og sør til Østerrike, i vest til delstaten Baden-Württemberg og i nord til delstatene Hessen, Thüringen og Sachsen. Delstaten Bayern omfatter en rekke landskaper ut over (landskapet) Bayern i sørøst – som Schwaben i sørvest, Franken i nord og Oberpfalz i nordøst.

Delstaten er inndelt i sju regjeringsdistrikter (Regierungsbezirke):

Disse regionale regjeringene er delstatsregjeringens forlengede arm, som skal påse at vedtak fattet på delstatsnivå, blir iverksatt.

Natur

Immenstadt
Allgäu. Landskap i Illerdalen.
Av /Bahnbilder.
Lisens: CC BY NC ND 2.0
Bayern

Bayern. Utsikt over Königssee ved Berchtesgaden. Til høyre fjellet Watzmann (2713 moh.). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Donau går gjennom Bayern i en bue med hovedretning vest–øst, og faller her fra cirka 470 til cirka 310 meter over havet. Lengst i sør omfatter Bayern et smalt parti av Alpene, med Tysklands høyeste fjelltopp, Zugspitze (2963 meter over havet). Landet mellom Alpene og Donau har istidsavsetninger over den faste berggrunnen.

Viktige innsjøer i delstaten er Chiemsee, Tegernsee og Starnberger See. Nær Alpene ligger flere innsjøer, og flere elver munner ut i Donau: Iller, Lech, Isar og Inn. Mellom brede daler ligger høysletter med skoger, beiteland, myrer og dyrket mark. München ligger cirka 500 meter over havet. Nord for Donau har Bayern fjell lengst i øst, med høyder opp til cirka 1450 meter over havet: Bayerischer Wald, Böhmerwald og Fichtelgebirge. Lenger vest ligger høydedragene Fränkische Alb; herfra senker landet seg i trinn nordover mot elven Main, som har sitt øvre løp i Bayern. Bayerns nest største by Nürnberg ligger cirka 300 meter over havet.

Elvene Altmühl og Naab er tilløp til Donau fra nord.

Klimaet i Bayern er kjøligere og fuktigere i sør enn i nord siden landet skråner oppover mot sør.

Befolkning

Fotografi tatt fra en høy bygning. Nede på bakken kan man se mange mennesker. Kirker og andre høye bygninger.

München er hovedstad og største by i Bayern. Foto fra sentrum av byen.

München
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk
Oversiktsbilde av byen. En stor kirke i sentrum.
Augsburg. Midtbyen med St. Ulrich und Afra. Byen som er kjent for religionsfreden i Augsburg, som tillot de tyske fyrstene å velge om de ville være katolske eller lutherske, huser i dag stadig færre kirkemedlemmer. I 2019 var 38,1 % av befolkningen katolsk, 13,8 % luthersk og hele 48,1% ikke-troende eller medlem av en annen religion. Medlemskap i både den katolske og den lutherske kirka må betales i form av en kirkeskatt.
Av /Pixabay.
Lisens: Pixabay License

Folketallet i Bayern økte i perioden 1945–1970 raskere enn gjennomsnittet for Vest-Tyskland. Delstaten fikk etter andre verdenskrig et betydelig tilsig av tyske flyktninger fra Sudetenland og Øst-Europa for øvrig, i alt 2,4 millioner mennesker, det vil si omtrent ¼ av befolkningen i 1940- og 1950-årene. Videre opplevde Bayern, hvor industrien vokste raskt etter andre verdenskrig, og krisen i bergverksindustrien (Ruhr-området) satte inn, en tilflytning av mennesker som søkte sørover etter nye arbeidsplasser. Etter 1970 har folketallet holdt seg nokså stabilt, med litt redusering i enkelte år.

Bayern er særlig urbanisert delstat, der et stort flertall bor i byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere. Cirka 15 prosent av befolkningen er utlendinger, hvorav om lag 45 prosent er statsborgere i et annet EU-land (2022). 44 prosent av befolkningen er katolikker, mens 16 prosent tilhører evangeliske (protestantiske) kirkesamfunn (2022).

Næringsliv

Franken
Marienberg i Würzburg i Franken i Bayern har vært en festning siden forhistorisk tid. De eldste delene av de nåværende bygningene er fra middelalderen.
Av .

Bayern har den nest største delstadsøkonomien i Tyskland og produserer 18,5 prosent av bruttonasjonalprodukt – BNP (2022). Det utgjør 716 milliarder euro.

Jord- og skogbruk sysselsetter cirka 1,4 prosent av yrkesbefolkningen, mens om lag 27 prosent arbeider i industrien («produserende næringer») og 72 prosent i tjenesteytende næringer (2022).

Jordbruk

Bayern er, til tross for den lave andelen i befolkningen som er sysselsatt i jordbruket, den største jordbruksdelstaten i Tyskland. Litt over halvparten av Bayerns areal er jordbruksland, og ⅓ av landet er dekt av skog. Omtrent 65 prosent av jordbruksarealet er åkerland, mens 35 prosent er eng og beiter (2021). Hvete og bygg dyrkes fortrinnsvis i nord; havre og rug passer bedre i sør, hvor det er fuktigere.

Vindruer dyrkes i enkelte områder, som ved elva Main, og humle, råstoff for det berømte bayerske ølet, dyrkes i landskapet Hallertau mellom Donau og Isar. Det er et betydelig husdyrhold i delstaten, spesielt i de sørlige deler av Bayern.

Energi

Delstaten har få mineralske ressurser. Olje og naturgass utvinnes i mindre omfang nær Inn øst for München. Vannkraften er bygd ut i elvene Iller, Lech, Isar og Inn. De tidligere kjernekraftverkene ved Grafenrheinfeld, Gundremmingen og Ohu er nå nedlagt, som i resten av Tyskland. Den største delen av energibehovet dekkes fortsatt ved import av olje. Ingolstadt ved Donau har store oljeraffinerier, og oljen kommer med oljerørledninger fra Trieste ved Adriaterhavet.

«Energieplan Bayern» ble vedtatt av delstatsregjeringen i mai 2022, som en del av det grønne skiftet («Energiewende»). Planen vektlegger utbygging av fornybare energikilder, som vindkraft og hydrogen, i Bayern.

Industri

Etter andre verdenskrig vokste industrien raskere i Bayern enn i resten av det vestlige Tyskland. Viktig for oppsvinget var den såkalte «importerte industrialisering»: de tyske flyktningene fra Øst-Europa kom for en stor del fra industrialiserte områder (Sudetenland, Schlesien). De grunnla mange nye fabrikker, særlig innen tekstil-, lær- og treforedlingsindustri. En annen viktig impuls var flyttingen av industrianlegg fra Øst-Tyskland og Berlin til Bayern som følge av Tysklands deling; særlig gjaldt det Berlins elektronikkindustri, som industrikonsernet Siemens. For det tredje har informasjonsteknologien ført Bayern på lederplass blant de tyske delstatene (jamfør slagordet «Laptop und Lederhosen»).

I dag har delstaten en svært allsidig industristruktur med elektro-, maskin og bilindustri som de viktigste grenene. Men også den kjemiske og petrokjemiske industrien og tekstilindustrien er av stor betydning. Bryggeriene i Bayern har stort ry, og Kempten i Allgäu, helt i sør i delstaten, er kjent for produksjon av meierivarer. Både de større byene og steder som Garmisch-Partenkirchen, Oberammergau, Berchtesgaden, Rothenburg, Bayreuth med flere har betydelig turisme. Bayern regnes som Tysklands fremste ferieområde.

Historie

Romertid, folkevandringstid og middelalder

Tegning fra 1500-tallet av våpenskjold med fire felt - to av dem med ruter i hvitt og blått og to av dem med stående løver. Nok en løve sitter på toppen av våpenskjoldet.
Slekta Wittelsbach regjerte i Bayern fra 1180 til 1918. Tegning fra 1500-tallet som viser slektas våpen.

De eldste kjente innbyggerne i Bayern var keltere. Delen sør for Donau var del av Romerriket fra år 15. fvt. til år 476, og hørte til provinsen Raetia, der Augusta Vindelicorum (Augsburg) var en viktig by. Under folkevandringstida kom de germanske bajovarene hit, og de ga navn til området. På 700-tallet ble Bayern del av Frankerriket, og Karl den store avsatte den siste stammehertugen i 788. I 843 ble Frankerriket delt, og Bayern havnet i det østfrankiske riket. Dette ble etter hvert til Det tysk-romerske riket, og Bayern ble et hertugdømme under de tysk-romerske keiserne. I første halvdel av 900-tallet var området preget av grensekriger med madjarene.

I 1180 ga keiser Fredrik 1. Barbarossa Bayern i len til Otto av Wittelsbach, og ulike grener av denne slekta regjerte i Bayern helt fram til 1918.

Tidlig nytid

Riksdagen i Regensburg
Fra 1630 hadde den tysk-romerske riksdagen fast sete i Regensburg. Fremstilling fra 1685.

I tidlig nytid styrket enkelte fyrstedømmer i Det tysk-romerske riket seg på bekostning av riket sentralt, og Bayern ble ett av de viktigste tyske fyrstedømmene. Bayern var forholdsvis stort og folkerikt, og spilte en ledende politisk rolle på 1600- og 1700-tallet. Landet markerte seg på katolsk side i trettiårskrigen, og hertugen av Bayern ble kurfyrste i riket. Landet var alliert med Frankrike mot Østerrike i to arvefølgekriger på 1700-tallet, den spanske og den østerrikske. I den sistnevnte prøvde Karl 7. av Bayern å tilrive seg keiserkrona, men han måtte avstå den i 1745.

I 1777 døde den bayerske linja av huset Wittelsbach ut, og regenten av Pfalz ble også regent av Bayern. Under Napoleonskrigene allierte Bayern seg igjen med Frankrike, og i løpet av det første tiåret av 1800-tallet ble territoriet utvidet med det meste av dagens Schwaben og Franken. Disse områdene hadde fram til da bestått av uavhengige og til dels svært små fyrstedømmer og fyrstebispedømmer, samt frie rikssteder som Augsburg, Regensburg og Nürnberg.

1800-tallet

Maleri av Maximilian iført en lang kappe i rødt og hvitt, med hermelin i kantene. Han har et stort gullkjede med kors rundt halsen. Han har ikke krone på hodet, men krona ligger på et lite bord ved siden av ham.
Maximilian 1. Josef ble konge av Bayern i 1806. Portrettmaleri fra kroningen.
Av .

Bayern ble kongedømme i 1806, da Det tysk-romerske riket ble oppløst, og Maximilian 1. ble Bayerns første konge. Bayern fikk også mye østerriksk territorium, først og fremst Tirol. Bayern bidro med mange soldater til flere av Napoleons felttog, men landet byttet side etter at nesten hele den bayerske hæren gikk tapt i felttoget mot Russland i 1812. Ved Wienerkongressen måtte Bayern levere tilbake Tirol til Østerrike, men fikk ellers beholde territoriet de hadde vunnet, og kongeriket fikk nå i store trekk de grensene delstaten har i dag.

Bayern fikk liberal grunnlov i 1818, og kong Ludvig 1. (1825–1848) førte til å begynne med et forholdsvis liberalt styre. I 1837 snudde kongen imidlertid, og satte inn den reaksjonære Karl von Abel som førsteminister. Februarrevolusjonen i 1848 og de politiske intrigene omkring kongens elskerinne Lola Montez førte til store omveltninger, og Ludvig 1. abdiserte samme år.

Kong Maximilian 2. Josef (1848–1864) forsøkte å hevde Bayerns stilling i Det tyske forbund ved å balansere Østerrike og Preussen mot hverandre, mens den eksentriske etterfølgeren Ludvig 2. (1864–1886) nedprioriterte politikk til fordel for å bygge slott som Neuschwanstein og å støtte komponisten Richard Wagners virksomhet. Bayern allierte seg med Østerrike mot Preussen i Den tysk-østerrikske krigen i 1866, og ble slått, men fikk en mild fred av Preussens kansler Otto von Bismarck. Bayern gikk helhjertet med på Preussens side i Den fransk-tyske krigen i 1870, og landet sluttet seg til Det tyske riket i 1871 etter å ha oppnådd visse særretter.

1900-tallet

Ølkjellarkuppet
Hitlers ølkjellerkupp fant sted i München, Bayern. Forsamlinga under møtet i ølkjelleren 8. november 1923.
Av /Das Bundesarchiv.
Lisens: CC BY SA 3.0

Under første verdenskrig bidro Bayern sterkt til Tysklands krigsinnsats, men fredstanken og krigsmisnøyen ble tidlig sterk, og sosialdemokratene (SPD) hadde stor framgang. I kjølvannet av krigen gled Bayern ut i kaotiske tilstander der München og omegn ble kontrollert av revolusjonære sosialister, mens Franken var kontrollert av paramilitære frikorps. Sosialisten Kurt Eisner gjorde statskupp den 7. november 1918, støttet av spartakistene, og kong Ludvig 3. abdiserte. Arbeider- og soldatråd ble organisert, men staten var preget av kaos og rivalisering, og Eisner ble myrdet den 21. februar 1919. Den 6. april 1919 ble Den bayerske sovjetrepublikken erklært i München, der en av lederne var forfatteren Ernst Toller. Tidlig i mai fikk frikorpsene kontroll over byen, og dødsdommer fulgte i borgerkrigens spor.

Etter Kappkuppet i mars 1920, der Wolfgang Kapp forsøkte å ta makta i Berlin, var Bayern et hovedsete for uforsonlige høyrekrefter: I første omgang konservative som motarbeidet Weimarrepublikken, men etter hvert også nazister. NSDAP fikk hovedkontor i München, og Adolf Hitlers ølkjellerkupp fant sted her i 1923. Det bayerske folkepartiet hevdet seg bedre overfor NSDAP enn tilsvarende partier i mange andre landsdeler, og prøvde å holde seg ved makta også etter at nazistene tok kontroll nasjonalt i 1933.

Nazistene oppløste Bayern som delstat, og som i resten av Tyskland ble mange bayerske byer sterkt ødelagt av alliert bombing under andre verdenskrig, slik som München, Nürnberg og Würzburg. Etter krigen kom Bayern i den amerikanske okkupasjonssonen, fikk på nytt egen regjering, og ble delstat i Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) i 1949. Bayern tok etter krigen imot om lag to og en halv million tyske flyktninger, framfor alt fra grenseområdene i Tsjekkoslovakia (Sudetenland), og disse flyktningene bidro sterkt til økonomisk vekst i delstaten i etterkrigstida.

Bayern har i stor grad støttet en føderalisme med størst mulig uavhengighet for delstatene innad i Tyskland. Dette gir seg blant annet utslag i at Bayerns dominerende parti, CSU, bare stiller til valg i Bayern: Overalt ellers i Tyskland stiller søsterpartiet CDU.

Etymologi

Navnet Bayern er etter folkegruppen bajovarer.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg