Plassering

KF-bok. begrenset

Hessen, delstat (Land) i Tyskland; grenser i nord til delstatene Niedersachsen og Nordrhein-Westfalen, i sør til Baden-Württemberg og Bayern, i vest til Rheinland-Pfalz og i øst til Thüringen; 21 114 km2 med 6 075 350 innb. (2007). Hovedstad: Wiesbaden.

Hessen ligger på overgangen mellom Nord- og Sør-Tyskland og er skog- og fjellrikt. I vest hører det med Taunus (Feldberg 880 moh.) og den østlige delen av Westerwald til Rheinische Schiefergebirge, lenger øst til Hessisches Bergland. Lengst øst trenger Rhön inn og danner Wasserkuppe, 950 moh., Hessens høyeste punkt. Mellom Taunus og basaltkjeglen Vogelsberg (Taufstein 774 moh.) ligger den fruktbare dalen Wetterau, en fortsettelse av Oberrheinische Tiefebene og den brede Rhein–Main-sletta. 57 % av arealet har avløp til Rhinen med bielvene Main (med Kinzig) og Lahn, 43 % til Weser med Fulda og Werra.

Hessen hadde i perioden 1950–80 en befolkningsvekst på 0,8 % i året (1950 4 243 000 innb.), hvilket gav en noe høyere vekstrate enn for Forbundsrepublikken totalt. Fra 1980 viste folketallet en svak nedgang frem til 1988. Folketallet har siden svingt mellom vekst og nedgang. Totalt sett steg imidlertid folketallet med 0,45 % årlig i perioden 1990–2002. Hessen har et forholdsvis høyt antall utlendinger (over 13 % siden 1993).

Hessen er blant de mest tettbefolkede delstater i Tyskland; spesielt Rhein–Main-sletta og lavlandet Wetterau er svært tett befolket. Nærmere 80 % er bosatt i byer og tettsteder. Frankfurt med 652 600 innb. (2007) og hovedstaden Wiesbaden med 275 500 innb. (2007) er de største byene, og danner sammen med nabobyene (bl.a. Mainz i Rheinland-Pfalz) en av Tysklands største byregioner (Rhein–Main). Andre viktige byregioner har vokst frem omkring Kassel (193 500 innb. 2007) helt i nord og Darmstadt (141 200 innb. 2007) i sør. Et flertall av befolkningen er protestanter, mens ca. 30 % tilhører den romersk-katolske kirke.

Hessen har en allsidig økonomi. I 2003 var 1,6 % av de yrkesaktive sysselsatt i jord- og skogbruk, 28,6 % i industrien, 24,2 % i handel, hotell/restaurant og trafikk, og 45,7 % i annen tjenesteyting. 43 % av arealet er jordbruksland, av dette er ca. 2/3 åker og 1/3 eng og beitemark. Det dyrkes særlig hvete, bygg, mais og sukkerbeter. Ved Rhinen og Main drives stor vindyrking, og rundt de største byene finnes et intensivt hagebruk med dyrking av frukt, grønnsaker og blomster. I de høyereliggende deler er husdyrbruket viktig. I 2001 fantes 540 000 storfe, 830 000 svin og 1,5 mill. fjærfe. Med 40 % av arealet skogkledd har Hessen relativt mer skog enn noe annet forbundsland.

Delstaten er relativt fattig på mineralske ressurser, bortsett fra mindre forekomster av kalisalt nær Fulda og brunkull bl.a. nær Kassel og Frankfurt. Industrien er i stor grad avhengig av elvetransporten på Rhinen og Main, og er særlig konsentrert til Rhein–Main-området omkring Frankfurt, som danner en av Tysklands viktigste industriregioner. Industrien her omfatter produksjon av biler (bl.a. Opelwerke i Rüsselsheim mellom Frankfurt og Wiesbaden), kjemisk industri (bl.a. i Höchst sørvest for sentrum av Frankfurt), produksjon av elektrisk- og elektroteknisk utstyr, presisjonsinstrumenter, maskiner, tekstiler m.m. Kassel, Wetzlar, Fulda og Darmstadt er andre viktige industrisentra. Turismen er betydelig, bl.a. på grunn av de tallrike badesteder, som mineralkildene omkring Taunus har gitt grunnlag for.

Universiteter finnes i Frankfurt, Giessen, Kassel og Marburg, teknisk universitet i Darmstadt. Den internasjonale lufthavnen Frankfurt/Main er den travleste i Tyskland (48,4 mill. passasjerer 2003), og en av Europas største flyplasser.

Delstaten Hessen ble dannet i 1945 av den amerikanske militærregjeringen. Hessen omfatter størstedelen av den tidligere prøyssiske provinsen Nassau og Volksstaat Hessen, et av landene i Weimarrepublikken.

Hessen var opprinnelig et område bebodd av germanske chatter. Bonifatius og hans medarbeidere innførte kristendommen på 700-tallet. I 1130 kom Hessen under landgrevene av Thüringen og gjennom disse 1265 til huset Brabant. Riksfyrstedømme 1292. Omkring 1600 ble Hessen delt i Hessen-Kassel og Hessen-Darmstadt, som forble atskilt til 1945.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.