Franken, historisk landskap i Tyskland, svarer i hovedsak til Unter-, Mittel- og Oberfranken i Bayern og Region Franken i Baden-Württemberg; det viktigste av de stammehertugdømmer som Tyskland ble oppdelt i etter karolingerrikets oppløsning.

En hertug av Franken ble 911 tysk konge som Konrad 1. Den vestlige delen, Rhin-Franken, tilfalt senere dels biskopene av Worms, Speyer og Mainz, dels den rhinske pfalzgreve. Landet øst for Rhinen, Øst-Franken, var kommet under den tyske krone. I 1024 ble en frankisk greve, Konrad 5, valgt til tysk konge (Konrad 2), og til 1125 innehadde det frankiske hus keiserverdigheten. Konrad 2s sønnesønn, Henrik 5, gav sin brorsønn, Konrad av Staufen, i len Øst-Franken, som var i slektens besittelse til den døde ut 1268 med Konrad av Schwaben. Senere vant biskopen av Würzburg herredømmet over en del av Øst-Franken, som for øvrig ble splittet under forskjellige herrer. I 1633 dannet Bernhard av Sachsen-Weimar et hertugdømme Franken av Würzburg og andre områder, men etter nederlaget ved Nördlingen 1634 kunne han ikke hevde besittelsen av det. Etter oppløsningen av det tyske keiserrike 1806 kom det meste av Franken under Bayern.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.