Kornåker av TTstudio/Shutterstock. Begrenset gjenbruk

åker

Åker er i videste betydning den jord som blir bearbeidet, tilsådd og høstet, til forskjell fra skog, naturlig eng og lignende. På åkeren kan det dyrkes korn, poteter og andre rotvekster og grønnsaker av mange slag.

Faktaboks

Uttale: ˈå:´kər
Etymologi: norrønt ákr
Også kjent som: aker (foreldet skrivemåte)

Åpen åker brukes iblant som betegnelse for det motsatte av eng og beite, som har et mer varig plantedekke. Åker blir også brukt om et avgrenset jordstykke, og om grøden på et slikt jordstykke.

Av et samlet jordbruksareal i drift på 9,86 millioner dekar i 2020, ble 3,27 millioner brukt til åker og hage. Det viktigste kornslaget var bygg, som ble dyrket på et omtrent like stort areal som hvete og havre til sammen.

Historikk

I eldre tid var åkerarealet relativt begrenset, og de samme åkrene ble brukt år etter år. De gamle grindplogene egnet seg ikke til å bryte nytt land. Dette endret seg da man fikk nye plogtyper mot slutten av 1700-tallet. For å forhindre at åkerjorda ble utpint, hadde allerede den gamle Frostatingsloven bestemmelser om at det skulle være et visst forhold mellom åkerareal og krøtterhold. Dette for å sikre at det ble nok gjødsel til åkeren. En som leide en gård, skulle hvert år legge en fjerdepart av åkerjorda brakk («i trø»). Fra 1700-tallet ble det vanlig å legge en tredjedel av åkeren brakk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Gård, åker og eng

Audun Dybdahl

Professor emeritus, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet