Richard Wagner. I likhet med mange andre fremstillinger av Wagner viser tegningen ham med yndlingshodeplagget, en vid beret i mørk fløyel, som signaliserer både folkelighet og kunstnerisk ambisjon.

Fri. fri

Richard Wagner, tysk komponist, operaens reformator på andre halvpart av 1800-tallet, gift fra 1870 med Cosima Wagner, datter av Franz Liszt. Richard Wagner er hovedskikkelsen i tysk opera på andre halvpart av 1800-tallet. I Der Ring des Nibelungen og de andre sene operaene vraket Wagner nummeroperaens former til fordel for sin Gesamtkunstwerk-idé, og Festspillene i Bayreuth ble fra åpningen 1876 et valfartssted for komponister og musikere. Men Wagner øvde påvirkning ikke bare i musikkmiljøene, men også på teaterfolk, malere og forfattere.

Ideologisk virket Wagners verker på flere måter, blant annet tysk nasjonalt (innbefattet fordommer mot andre som i hans antisemittiske essay Das Judentum in der Musik, 1850) og samtidig som en sterk progressiv impuls mot 1900–tallets uttrykksformer. Wagner ble med andre ord lyttet til i de forskjelligste leirer, fra de estetisk og politisk konservative fyrstehoffene til arnestedene for nye kunstretninger som symbolismen, ekspresjonismen og surrealismen.

Wagner ble født i Leipzig, men vokste opp i Dresden. I 11-årsalderen skrev han dikt og begynte på et drama. Fra 14-årsalderen bodde han igjen i Leipzig, hvor han studerte kontrapunkt og komposisjon med thomaskantoren (dirigent for guttekoret) Christian Theodor Weinlig. 20 år gammel skrev han sin første opera, Die Feen (til egen tekst); allerede i dette verket danner forløsningsmotivet kjernen, det som senere kom til å stå sentralt i all hans kunst.

I 1830-årene arbeidet han som kapellmester ved forskjellige operascener, og fikk sin andre opera, Das Liebesverbot oppført i Magdeburg i 1836. Han kom 1837 til Riga, hvor han gav tallrike konserter. Økonomiske vanskeligheter gjorde at han måtte forlate byen, og 1839 reiste han sammen med sin hustru, skuespilleren Minna Planer, sjøveien til Paris for å prøve lykken der. Et uvær førte skipet nær norskekysten, og skipperen måtte søke nødhavn på Borøya ved Tvedestrand. Denne opplevelsen gjenspeiles i operaen Der fliegende Holländer (Den flygende hollender, 1841).

I Paris møtte han bare skuffelser, og det ble ingen oppførelser av hans verker. Wagners første arbeider er inspirert av tysk operatradisjon fra Carl Maria von Weber, og av den franske grand opéra-tradisjonen fra Giacomo Meyerbeer. Operaen i Dresden antok i 1842 hans opera Rienzi. Han forlot Paris og ble 1843 dirigent ved hoffoperaen i Dresden etter at Rienzi hadde gjort stor lykke. Publikum viste mindre interesse for Der fliegende Holländer, og heller ikke Tannhäuser (1842–45) fikk særlig god mottagelse, antagelig på grunn av verkets usedvanlige form, der de tradisjonelle selvstendige ariene manglet. Lohengrin (1846–48) forsøkte han forgjeves å få oppført. Som orkesterleder ble Wagner beundret, ikke minst for fremførelsen av Beethovens 9. symfoni (1846), et verk som til da hadde vakt liten oppmerksomhet.

Etter hvert brøt Wagner med den tradisjonelle formen, og i de siste verkene, Der Ring des Nibelungen, Tristan og Isolde, Die Meistersinger von Nürnberg og Parsifal, tilstrebet han det såkalte Gesamt-Kunstwerk: Diktning, musikk, dekorativ og scenisk kunst skal utgjøre en enhet. Musikken går fra å være formulert i avgrensede deler (arier) mot en mer flytende stil som varierer mellom resitativiske avsnitt og mer konsentrerte melodisk pregede former. Sangpartiene blir utformet med klar referanse til talespråket, riktignok med stiliserende grep som for eksempel bokstavrim. Sammenhengene i dramaet etableres ved hjelp av orkesteret, som i de såkalte ledemotiver (temaer som er etablert melodisk, rytmisk eller klanglig og deretter gjenbrukt i variert form) tegner det indre drama bak den synlige handling, idet det uttrykker følelser, naturstemninger, egenskaper, ideer og symboler. De ideer som bærer hans diktning, skylder han blant andre Arthur Schopenhauer. Med sine frie vers, sin utfordrende harmonikk og sin sterke utvidelse av klangaspektet ved orkestersatsen er Wagner den første moderne komponist. Hans verker fikk en utbredt og dominerende innflytelse i vestens kulturliv i årene frem mot første verdenskrig, og de har blitt oppført stadig oftere gjennom det 20. århundre.

OPERAER
Die Feen 1833–34
Das Liebesverbot 1834-36
Rienzi 1838–40
Der fliegende Holländer (Den flygende hollender) 1840–41
Tannhäuser 1842–45
Lohengrin 1846–48
Der Ring des Nibelungen
Das Rheingold (Rhingullet) 1853–54
Die Walküre (Valkyrien) 1854–56
Siegfried 1856–71
Götterdämmerung (Ragnarokk) 1869–74
Tristan und Isolde 1858–59
Die Meistersinger von Nürnberg (Mestersangerne i Nürnberg) 1862–67
Parsifal 1877–82
ØVRIGE VERKER
Symfoni i C-dur 1832
Eine Faust-Ouvertüre 1840
Siegfried Idyll for kammerorkester 1870
Das Liebesmahl der Apostel (oratorium) 1843
Wesendonk-Lieder 1857–58
Kaisermarsch 1871
  • Bonde, Lars O.: Rundt om "Ringen", 1994, isbn 87-7047-406-0, Finn boken
  • Borchmeyer, Dieter: Drama and the world of Richard Wagner, 2003, isbn 0-691-11497-8, Finn boken
  • Dahlhaus, Carl: Richard Wagner's music dramas, 1979, isbn 0-521-22397-0,Finn boken
  • Gregor-Dellin, Martin: Richard Wagner : his life, his work, his century, 1983, isbn 0-00-216669-0, Finn boken
  • Grey, Thomas S.: Wagner's musical prose : texts and contexts, 1995, isbn 0-521-41738-4, Finn boken
  • Magee, Bryan: Wagner and philosophy, 2000, isbn 0-14-029519-4, Finn boken
  • Millington, Barry: Wagner, rev. ed., 1992, isbn 0-691-02722-6, Finn boken
  • Næss, Yngve: Richard Wagner : myten om forløsning, 1992, Finn boken
  • Osborne, Charles: The complete operas of Wagner : a critical guide, 1992, isbn 0-575-05380-1, Finn boken
  • Treadwell, James: Interpreting Wagner, 2003, isbn 0-300-09815-4, Finn boken
  • Wagner, Nike: The Wagners : the dramas of a musical dynasty, 2000, isbn 0-297-64315-0, Finn boken
  • Williams, Simon: Wagner and the romantic hero, 2004, isbn 0-521-82008-1, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.