Faktaboks

Maximilian 1. Josef

Maximilian 1. Joseph, Max Joseph

ved dåpen Maximilian Maria Michael Johann Baptist Franz de Paula Joseph Kaspar Ignatius Nerpomuk

Født
27. mai 1756, Mannheim, Pfalz (nå i Baden-Württemberg, Tyskland)
Død
13. oktober 1825, München, Kongedømmet Bayern (nå i Tyskland)
Maximilian 1. Josef av Bayern
Maximilian 1. Josef ble konge av Bayern i 1806. Portrettmaleri fra kroningen.
Av .

Maximilian 1. Josef var en tysk fyrste som var konge av Bayern fra 1806 til sin død. Han var også hertug av Pfalz-Zweibrücken 1795–1799, kurfyrste av Pfalz-Bayern og pfalzgreve ved Rhinen 1799–1806.

Maximilian var fra ungdommen av franskvennlig og påvirket av opplysningstidens politiske ideer, men som hersker utviklet han seg etter hvert i konservativ retning. Han var den fremste av de tyske fyrstene i Rhinforbundet, en sammenslutning av tyske fyrstedømmer som støttet Napoleon Bonaparte, men brøt til slutt med Napoleon og sluttet seg til Det tyske forbund i 1815. Maximilian ga Bayern – som den første tyske staten – en liberal forfatning i 1818. I sin hovedstad München lot han arkitekter utforme og gjennomføre en moderne byplan.

Familie, ekteskap og etterkommere

Maximilian 1. Josef av Bayern
Maximilian Josef med sin andre kone Karoline og døtrene deres, maleri fra 1821.
Av .

Maximilian tilhørte en sidegren av det bayerske fyrstehuset Wittelsbach. Han var sønn av hertug Friedrich Michael (1724–1767) av Pfalz-Birkenfeld-Bischweiler, som var øverstkommanderende for den keiserlige armeen under sjuårskrigen mot Preussen. Moren, Maria Fransiska av Pfalz-Sulzbach (1724–1794), fikk et barn med en lokal skuespiller og ble utstøtt fra familien da Maximilian var fire år gammel.

Maximilian var gift to ganger, først (1785) med Augusta Wilhelmine av Hessen-Darmstadt (1765–1796) og deretter (1797) med Karoline av Baden (1776–1841). I det første ekteskapet var han far til blant andre Ludvig 1., som etterfulgte faren som bayersk konge. Han hadde også døtrene Augusta Amalia (1788–1851) – som ble gift med Napoleons stesønn Eugène de Beauharnais og ble mor til den svensk-norske dronning Josefine og keiserinne Amalie Augusta av Brasil (1812–1873) – og Karoline Augusta (1792–1873), som først var gift (1808–1814) med kronprins (senere konge) Wilhelm av Württemberg (1781–1864) og deretter med keiser Frans 1. av Østerrike.

I det andre ekteskapet vokste bare de seks døtrene opp; av dem ble Elisabeth (1801–1873) gift med kong Fredrik Vilhelm 4. av Preussen, Amalie (1801–1877) med prins (senere konge) Johan av Sachsen, og Maria Anna (1805–1877) med prins (senere konge) Fredrik August 2. av Sachsen (1797–1854). De to yngste søstrene Sofie (1805–1872) og Ludovika (1808–1892) ble mødre til henholdsvis keiser Franz Josef av Østerrike og hans kone keiserinne Elisabeth.

Maximilian ble stamfar for de senere kongene av Bayern og for alle de nålevende grenene av huset Wittelsbach.

Veien til kongetronen

Farens hyppige og lange fravær i felt og morens ekteskapsbrudd førte til at Maximilian vokste opp hos farbroren hertug Christian (1722–1775), dels i dennes residensby Zweibrücken og dels i Frankrike, der han også fikk sin militære utdannelse og tidlige offiserskarriere.

Det lå ikke i kortene at Maximilian skulle få noen fremtredende rolle i statsstyret. Men den mer enn fem hundre år gamle husordningen (arveloven) i slekten Wittelsbach gjorde at utsiktene endret seg. I 1777 døde den siste wittelsbacher av linjen Bayern-München, kurfyrst Maximilian 3. Josef. Han ble etterfulgt av en fjern slektning av linjen Pfalz-Sulzbach, Karl Theodor (1724–1799), som allerede var kurfyrste som regjerende pfalzgreve ved Rhinen. Pfalz og Bayern ble dermed forent under én hersker, og den pfalziske kurfyrstetittelen ble slått sammen med den bayerske.

Karl Theodor hadde ingen arveberettigede barn; arveretten til kyrfyrsteverdigheten gikk dermed over til Maximilians ti år eldre bror Karl August (1746–1795), som allerede i 1775 hadde arvet hertugdømmet Pfalz-Zweibrücken etter farbroren Christian. Karl Augusts eneste sønn døde i 1784, og Maximilian ble nå brorens universalarving og nestemann i arvefølgen for kurfyrsteverdigheten. Da broren døde i 1795, ble Maximilian regjerende hertug av Pfalz-Zweibrücken, og fire år senere overtok han som kurfyrste etter Karl Theodor.

Kurfyrste i Pfalz-Bayern

Krigene som fulgte i kjølvannet av den franske revolusjonen i 1789 (revolusjonskrigene 1792–1797 og Napoleonskrigene 1799–1815) og omveltningene i det tysk-romerske riket frem til oppløsningen i 1806 kom til å prege store deler av Maximilians regjeringstid. Under den franske revolusjonen flyttet han med familien fra Strasbourg til Mannheim, og i revolusjonskrigen ble hans besittelser vest for Rhinen okkupert av franske styrker. Da han overtok som kurfyrste fant han at den bayerske armeen, som kjempet på østerrikernes side mot franskmennene, var i dårlig forfatning. I 1800 led de forente østerrikske og bayerske styrkene et alvorlig nederlag for franskmennene i slaget ved Hohenlinden. Ved fredsslutningen i Lunéville året etter måtte han formelt avstå de pfalziske besittelsene vest for Rhinen og hertugdømmet Jülich til Frankrike.

I de fire fredelige årene som fulgte konsentrerte Maximilian seg om gjenoppbygging av den bayerske hæren, og sammen med sin førsteminister Maximilian de Montgelas (1759–1838) begynte han sekulariseringen av de bayerske klostrene. Samtidig ble det i hele det tysk-romerske riket gjennomført en mediatisering av mange små fyrstedømmer som tidligere hadde vært riksumiddelbare, og i denne prosessen ble Bayerns territorium betydelig utvidet.

Til gjengjeld følte Maximilian at alliansen med Østerrike kunne sette Bayerns posisjon i riket i fare, og han begynte derfor å gjøre tilnærmelser til Napoleon for å sikre seg dersom Frankrike skulle vinne en ny krig. I august 1805 sluttet han en (først hemmelig) allianse med den franske keiseren. To dager senere brøt Napoleonskrigene ut. Østerrikske tropper rykket inn i Bayern, men møtte kraftig motstand fra en kombinert fransk-bayersk styrke. Etter at Napoleon i desember samme år hadde vunnet trekeiserslaget ved Austerlitz, ble Bayern tilkjent de østerrikske områdene Vorarlberg og Tyrol, men måtte gi fra seg byen Würzburg og bayerske territorier i Böhmen til den østerrikske keiserens yngre bror Ferdinand av Toscana. Napoleon viste også sin takknemlighet ved å opphøye Maximilian til konge av Bayern, og hans datter Augusta ble gift med Napoleons stesønn og foreløpige tronarving Eugène de Beauharnais.

Konge av Bayern

Maximilian ble proklamert som Bayerns første konge 1. januar 1806. I juli samme år sluttet han seg til det nydannede Rhinforbundet og trakk dermed Bayern ut av det tysk-romerske riket. Han ble dermed også, sammen med den siste kurfyrsten av Mainz, Karl Theodor von Dalberg, den viktigste pådriveren for den endelige oppløsningen av det gamle keiserriket, som fant sted i august 1806.

Sammen med marionettstatene Sachsen, Westfalen og Württemberg, som alle av Napoleon var gjort til kongedømmer, var Bayern den ledende staten i det franskvennlige Rhinforbundet. Forbundet gikk i oppløsning etter Napoleons nederlag i folkeslaget ved Leipzig i oktober 1813. I Rhinforbundets medlemsstater ble det innført reformer på en rekke områder, som oftest etter Napoleons diktat, men flere av dem hadde også sitt opphav i Maximilians og Montgelas' reformprogram.

Maximilian sendte en stor militærstyrke til Napoleons mislykte felttog mot Russland i 1812, men tapet av 30 000 bayerske soldater medvirket i stor grad til at han høsten 1813 trakk seg fra Rhinforbundet og alliansen med Frankrike og isteden gikk i forbund med Østerrike, Preussen og Russland. Året etter gikk han med på å gi Voralberg og Tyrol tilbake til Østerrike mot å få igjen Würzburg. I 1815 sluttet han seg til Det tyske forbund, etter at Wienkongressen bekreftet Bayerns status som kongerike, men i 1816 måtte han avgi Salzburg (som han hadde erobret i 1810) mot å få tilbake de pfalziske besittelsene vest for Rhinen, og i 1818 måtte han avstå de pfalziske områdene øst for Rhinen til Baden.

«Den gode fader Max»

Som konge fortsatte Maximilian sitt reformprogram sammen med Montgelas. Montgelas fikk en stadig viktigere rolle som kongens nærmeste rådgiver og bekledde etter tur (delvis også parallelt) postene som utenriksminister, finansminister og innenriksminister.

Livegenskapet for de bayerske bøndene ble opphevet i 1808 med en ny grunnlov, som blant annet avskaffet adelens skattefrihet og andre privilegier. Samtidig kom også en ny straffelov med mildere straffer, og forbud mot tortur kom på plass i 1812. Skattesystemet og lokalforvaltningen ble lagt om, og trosfrihet (også for jøder), pressefrihet og allmenn skoleplikt ble innført. I 1818 proklamerte Maximilian en ny grunnlov, som gjorde Bayern til det første konstitusjonelle monarki i Tyskland, med en stenderforsamling som bestod av to kamreriksrådskammeret og representantkammeret. Riksrådskammeret bestod av kongevalgte representanter for høyadelen, den øverste geistligheten – både den katolske og den protestantiske – og sentraladministrasjonen. Representantkammeret bestod av indirekte valgte medlemmer fra bøndene, byborgerskapet, lavadelen, presteskapet og universitetene.

Det er i ettertid vanskelig å avgjøre hvem av de to – kongen eller ministeren – som hadde ideene til de ulike reformene, men de skriftlige kildene tyder på at det var Montgelas som stod for den statsrettslige og politiske argumentasjonen, mens han overlot til kongen å høste æren og folkets takknemlighet. Det kom dessverre Montgelas til liten nytte, ettersom han, allerede året før den nye grunnloven ble innført, av kongen var blitt fjernet fra sine embeter etter en svertekampanje som sannsynligvis var satt i scene av kongens sønn, kronprins Ludvig.

Død

Maximilian døde på slottet Nymphenburg i januar 1825, dagen etter at han hadde deltatt ved et ball til sin ære hos den russiske sendemannen. Han ble begravet i wittelsbachernes gravkrypt i Teatinerkirken i München.

Synlige minner om Maximilians regjeringstid finner en i dag blant annet i slottsparken rundt slottet Nymphenburg, som han lot arkitekten Friedrich Ludwig von Sckell utarbeide i 1799, og i byplanen for München-forstaden Maxvorstadt, som von Sckell lagde sammen med arkitekten Karl von Fischer omkring 1810. Med denne planen fikk byen sin første paradegate, Briennerstrasse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg