Som konge fortsatte Maximilian sitt reformprogram sammen med Montgelas. Montgelas fikk en stadig viktigere rolle som kongens nærmeste rådgiver og bekledde etter tur (delvis også parallelt) postene som utenriksminister, finansminister og innenriksminister.
Livegenskapet for de bayerske bøndene ble opphevet i 1808 med en ny grunnlov, som blant annet avskaffet adelens skattefrihet og andre privilegier. Samtidig kom også en ny straffelov med mildere straffer, og forbud mot tortur kom på plass i 1812. Skattesystemet og lokalforvaltningen ble lagt om, og trosfrihet (også for jøder), pressefrihet og allmenn skoleplikt ble innført. I 1818 proklamerte Maximilian en ny grunnlov, som gjorde Bayern til det første konstitusjonelle monarki i Tyskland, med en stenderforsamling som bestod av to kamre – riksrådskammeret og representantkammeret. Riksrådskammeret bestod av kongevalgte representanter for høyadelen, den øverste geistligheten – både den katolske og den protestantiske – og sentraladministrasjonen. Representantkammeret bestod av indirekte valgte medlemmer fra bøndene, byborgerskapet, lavadelen, presteskapet og universitetene.
Det er i ettertid vanskelig å avgjøre hvem av de to – kongen eller ministeren – som hadde ideene til de ulike reformene, men de skriftlige kildene tyder på at det var Montgelas som stod for den statsrettslige og politiske argumentasjonen, mens han overlot til kongen å høste æren og folkets takknemlighet. Det kom dessverre Montgelas til liten nytte, ettersom han, allerede året før den nye grunnloven ble innført, av kongen var blitt fjernet fra sine embeter etter en svertekampanje som sannsynligvis var satt i scene av kongens sønn, kronprins Ludvig.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.