Høsten 1945, etter andre verdenskrig, ble partiet reorganisert av folk som enten kom fra landflyktighet eller fangeleirer. Kommunister arbeidet for å danne et «sosialistisk enhetsparti», men dette ble avvist i de tre vestlige okkupasjonssonene av Tyskland. Etter krigen var landet okkupert av de allierte (se delingen av Tyskland).
I den sovjetiske (østtyske) sonen skjedde imidlertid en slik partidannelse i april 1946, mot sosialistenes vilje. SPD valgte i mai 1946 Kurt Schumacher til formann. Han ble ved sin død 1952 etterfulgt av Erich Ollenhauer. I 1949 ble Tyskland delt i Øst-Tyskland (DDR) og Vest-Tyskland. I den østtyske delen ble partiet en del av Sozialistische Einheitspartei (SED), men fortsatte i Vest-Tyskland.
I de første etterkrigsårene var SPD preget av ideologisk dogmatikk og relativt sterk nasjonalisme, og partiet tapte terreng. Med vedtaket av det såkalte Godesbergprogrammet i 1959 skjedde imidlertid en markert endring. Marxistisk retorikk ble langt på vei erstattet av en bekjennelse til demokratiske verdier bygd på humanisme og kristen etikk, og SPD avgrenset seg skarpt mot kommunismen.
Partiet gikk inn for internasjonalt samarbeid, godtok tysk medlemskap i NATO og de europeiske fellesskap (EF), og i den økonomiske politikken var de pragmatiske. SPD øvde stor innflytelse på vesttysk fagbevegelse, selv om den formelt var partipolitisk nøytral.
I årene 1964–1987 var Willy Brandt partiformann, og under hans ledelse ble SPD det største partiet i Forbundsdagen. Partiet deltok i koalisjonsregjeringer i Vest-Tyskland med Fridemokratene i årene 1966–1982 og hadde forbundskansleren fra 1969, først Willy Brandt til 1974 og deretter Helmut Schmidt.
I løpet av 1970-årene opplevde vesttyskerne økonomisk hardere tider, og SPD fikk et vanskeligere forhold både til koalisjonspartneren og velgerne. I 1976 tapte partiet posisjonen som Forbundsdagens største parti til kristeligdemokratene (CDU/CSU), og i 1982 valgte FDP å skifte side i vesttysk politikk. SPD klarte ikke å vinne sin ledende posisjon tilbake ved de vesttyske valgene i 1983 eller 1987.
Kommentarer (1)
skrev Rune Troland
Det er en liten feil i bildeteksten til det nederste bildet. Slik skal det være: "På denne valgplakaten fra 1932 er slagordet "Gegen Papen, Hitler, Thälmann" -mot Papen, Hitler og Thälmann ..."
Det finnes for øvrig en egen SNL-side om Franz von Papen som det kunne være naturlig å linke til.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.