Fransk-tyske krig, krig 1870–71, ført mellom Frankrike og Det nordtyske forbund støttet av Baden, Bayern og Würtemberg. Resultatet ble en stor tysk seier som førte til opprettelsen av et tysk keiserrike under Preussens ledelse, og det franske keiserdømmes fall. Den tyske seier skyldtes Preussens overlegne militære organisasjon.

Krigen ble åpnet ved Frankrikes krigserklæring til Preussen 19. juli 1870, se Emserdepesjen. Den 4. august gikk de tyske tropper over den franske grense med til sammen 384 000 mann i første linje. Den franske hær var delt i 7 korps og talte 250 000 mann. Etter en serie nederlag allerede i åpningsfasen ble nesten halvparten av den franske hær omringet av tyskerne ved Metz, og den nye armégruppe som rykket til unnsetning, ble knust i slaget ved Sedan. 1. september overgav unnsetningsstyrkene seg med keiser Napoleon 3 i spissen. Meldingen om nederlaget ved Sedan førte til revolusjon i Paris og opprettelse av en republikk. Tyskerne mente at krigen nå var avgjort, og den nye franske regjering innledet gjennom sin utenriksminister, Jules Favre, forhandlinger med forbundskansleren i Det nordtyske forbund, Otto von Bismarck. De strandet på Bismarcks krav om Alsace-Lorraine.

Sterke tyske styrker gikk da mot Paris, og byen ble innesluttet 19. september. Paris var sterkt befestet med et belte av forter, og det var store lagre av ammunisjon og matvarer i byen. Kommandanten, general Louis Jules Trochu, hadde til disposisjon ca. 400 000 mann, og det hersket en sterk patriotisk stemning i byen. Størsteparten var imidlertid frivillige nasjonalgardister, og Trochu gjorde, dels av politiske grunner, ikke noe forsøk på å omforme denne uøvde milits til en slagkraftig hær. Det ble foretatt flere utfall, som ikke førte frem. En del av regjeringen med Léon Gambetta i spissen hadde slått seg ned i Tours, og det lyktes ham å skape nye republikanske styrker, til sammen ca. 600 000 mann. De hadde til å begynne med fremgang, men kunne ikke stå seg mot de øvde og seiersvante tyske tropper. Forsøkene på å komme Paris til hjelp ble slått tilbake av tyskerne. I Paris var det hungersnød, og Trochu forsøkte 19. januar 1871 for siste gang et utfall. Det mislyktes, og 28. januar ble byen overgitt til tyskerne. Det ble sluttet våpenstillstand, og nasjonalforsamlingen i Bordeaux vedtok i februar de tyske fredsbetingelser.

Den foreløpige fred ble undertegnet 1. mars og den endelige 10. mai i Frankfurt am Main. Frankrike måtte avstå Alsace-Lorraine og betale 5 milliarder francs; tyske tropper skulle holde en del av Nord-Frankrike besatt inntil erstatningen var betalt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.