Tirol - forbundsland

Tirol. En gruppe skarpskyttere i tradisjonelle drakter. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Tirol av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Tirol, forbundsland i Østerrike, består av to atskilte deler, Nord-Tirol og Øst-Tirol, grenser til Tyskland (Bayern) i nord, forbundslandet Vorarlberg i vest, Italia i sør og forbundslandene Salzburg og Kärnten i øst; 12 647 km2 med 710 048 innb. (2011). Tirol har 8,5 % av Østerrikes befolkning. Hovedstad: Innsbruck.

Faktaboks

Uttale
tirˈol

Natur

Tirol er i sin helhet av alpin karakter. Hovedområdet er den vest–østgående Inndalen som skiller de nordlige Kalkalpene (med grensefjellet Zugspitze, 2963 moh., Tysklands høyeste fjell) og Ötztalpene og Zillertalalpene. Grensen mot Salzburg går gjennom Hohe Tauern. Her ligger Grossglockner (3797 moh.), som er Østerrikes høyeste fjell. Nordlige del av Tirol dreneres av elven Inn, østlige del av Drau. 40 % av arealet er skogkledd, 27 % snaufjell.

Befolkningen

Befolkningen er svært ujevnt fordelt, de fleste er bosatt utenfor byer og tettsteder. Tettest befolket er dalene langs elvene Inn i Nord-Tirol og Drau i Øst-Tirol. Viktigste byer er hovedstaden Innsbruck, Kufstein og Hall i Nord-Tirol og Lienz i Øst-Tirol.

Samferdsel

Tirol er svært viktig for gjennomgangstrafikken (jernbaner og motorveier) mellom Tyskland og Italia. Motorveien over Brennerpasset har en døgntrafikk på over 30 000 kjøretøyer. En jernbanetunnel og en 14 km lang veitunnel gjennom Arlberg forbinder Tirol med Vorarlberg, og Felber–Tauern-tunnelen forbinder de to delene av Tirol med hverandre via Mittersill i forbundslandet Salzburg.

Historie

Det keltiske Tirol ble erobret av Augustus 15 f.Kr. og lagt til Raetia (og Noricum).

Etter det vestromerske rikes fall kom Tirol under ostrogoterne, senere kom den sørlige delen under langobardene og den nordlige delen under bayrerne, inntil et stykke inn i middelalderen, da Tirol ble oppløst i mindre grevskaper, og biskopene i Bressanone (Brixen) og Trento (Trient) fikk store besittelser der. Mektigst ble grevene av Andechs, som fra 1100-tallet kalte seg hertuger av Tirol (etter slottet Tirol ved byen Meran). Da den mannlige linjen døde ut, avstod den siste hertugs datter Margareta (etter sin manns og sønns død) arveretten til sin fetter, hertug Rudolf av Østerrike (1363), skjønt hun hadde vært gift med Ludvig av Bayerns sønn, Ludvig av Brandenburg. På den måten fikk habsburgerne Tirol og avgjorde 1369 Bayerns krav ved å utbetale en større pengesum.

Napoleon la 1805 Tirol under Bayern, men innbyggerne reiste seg 1809 under Andreas Hofer. I 1815 ble Tirol igjen østerriksk. På 1800-tallet vokste det frem en sterk stemning for tilslutning til Italia blant den italiensktalende befolkning lengst sør. Ved St.-Germain-freden 1919 ble landet delt etter vannskillet. Den østerrikske del, Bundesland Tirol, ligger siden den gang mellom Vorarlberg og Salzburg og omfatter en eksklave, Øst-Tirol, vest for Kärnten. For den den italienske delen, se Sør-Tirol.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg