Østerrikske arvefølgekrig, 1740–48, krig som brøt ut etter Karl 6s død 1740, og gjaldt retten til den østerrikske trone. Gjennom den pragmatiske sanksjon 1713 hadde Karl søkt å sikre tronen for sin datter Maria Teresia, men det ble fra forskjellige hold, særlig av kurfyrst Karl Albert av Bayern, reist krav på de habsburgske besittelser. Krigen ble åpnet av Fredrik 2 av Preussen, som erobret Schlesien. Frankrike, Spania, Sachsen og Bayern gikk da mot Østerrike, som ble hjulpet ut av den vanskelige situasjonen ved støtte fra Ungarn. Kampene 1740–42 blir vanligvis kalt Den første schlesiske krig; den annen ble utkjempet 1744–45, da Fredrik 2 førte Preussen frem til stormaktsstilling. I forbund med Østerrike kjempet Storbritannia og senere Russland, Nederland, Sardinia og også Sachsen (som dermed byttet side). Samtidig førte Storbritannia en handels- og kolonikrig mot Spania og Frankrike. Ved freden i Aachen 1748 ble Maria Teresia anerkjent av alle, og det lyktes henne å bevare sin arv, bortsett fra Schlesien og noen områder i Italia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.