Østerrikske arvefølgekrig

Den pragmatiske sanksjon av 1713, utsendt av Karl 6 for å bevare huset Habsburgs arveland under ett. Loven åpnet også for kvinnelige tronfølgere, slik at Karls datter Maria Teresia kunne bli regjerende dronning. 
Den pragmatiske sanksjon av . Falt i det fri (Public domain)
Krigshandlinger i Bayern under østerrikske arvefølgekrig, maleri fra 1748.
Scener fra den østerrikske arvefølgekrig av . CC BY SA 3.0

Østerrikske arvefølgekrig var en krig som gjaldt retten til den østerrikske trone. Krigen foregikk i tiden 1740–1748 og endte med at Maria Teresia ble anerkjent som dronning.

Østerrikske arvefølgekrig brøt ut etter Karl 6s død i 1740. Gjennom den pragmatiske sanksjon av 1713, en lov som godtok kvinnelige tronfølgere, hadde Karl søkt å sikre tronen for sin datter Maria Teresia. Det ble likevel reist krav på de habsburgske besittelsene fra forskjellige hold, særlig fra kurfyrst Karl Albert av Bayern.

Krigen ble åpnet av Fredrik 2 av Preussen, som erobret Schlesien. Dette førte til at Frankrike, Spania, Sachsen og Bayern gikk mot Østerrike, som ble hjulpet ut av den vanskelige situasjonen ved støtte fra Ungarn. Kampene i 1740–1742 blir vanligvis kalt Den første schlesiske krig. Den andre schlesiske krig ble utkjempet i 1744–1745, da Fredrik 2 førte Preussen frem til stormaktsstilling.

Storbritannia og senere Russland, Nederland, Sardinia og også Sachsen (som dermed byttet side) kjempet i forbund med Østerrike. Samtidig førte Storbritannia en handels- og kolonikrig mot Spania og Frankrike.

Ved freden i Aachen i 1748 ble Maria Teresia anerkjent av alle, og det lyktes henne å bevare sin arv, bortsett fra Schlesien og noen områder i Italia.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg