München

München, by i Tyskland, hovedstad i delstaten Bayern, ca. 4 mil nord for Bayerske alper, på grussletta ved elven Isar, 530 moh. München har 1 450 381 innbyggere (2015). Byen er et katolsk erkebispesete, og 40 % av befolkningen er katolikker. Videre har byen tradisjoner som et viktig handelssentrum. Ved München går en gammel ferdselsvei over Isar. I nyere tid er byen blitt et betydelig trafikknutepunkt både for jernbaner, motorveier og flyruter. Tunnelbane.

Byen var tidligere kjent som en keramikk- og ølby. I dag har den en langt større industriell bredde. Det fremstilles vesentlig forbruksvarer og kvalitetsprodukter: konfeksjon, næringsmidler (særlig øl), møbler, kosmetikk, maskiner, motorer, elektriske, elektroniske og optiske artikler samt kjemikalier. Byen har store trykkerier, forlag, filmproduksjon og kunsthåndverk. Turistnæringen er betydelig.

Byen har en sterk stilling som kultursenter med universitet fra 1826 (Tysklands største), teknisk høyskole, en rekke forskningsinstitutter, kunstakademi fra 1809, musikkakademi og stort statsbibliotek. Her finnes vitenskapelige og tekniske museer, bl.a. Deutsches Museum, som er Europas største tekniske museum og Museum für Völkerkunde (etnografiske samlinger). Av større kunstsamlinger kan nevnes Glyptoteket og Det gamle og Det nye Pinakotek. Utenfor bykjernen ligger Allianz Arena, et nyskapende stadionanlegg tegnet av Herzog & de Meuron, ved Olympiaparken finnes et BMW-museum hvor alle de klassiske originalene står utstilt. Teatre og opera.

Den gamle byen ligger i en halvsirkel på venstre side av elven. Av bygninger fra middelalderen merkes den tidligere kongelige residens Alter Hof, påbegynt 1253 og senere flere ganger påbygd, og den store Frauenkirche fra 1271, nybygg 1468–88, med to 99 m høye tårn. Mange staselige barokk- og rokokkobygg fra 1600- og 1700-tallet, bl.a. Theatinerkirche, fyrsteslottet Residenz, sommerslottet Nymphenburg (i nordvest) og St. Johannes-Nepomuk-kirken. Den klassisistisk-romantiske periode var en blomstringstid for byggekunsten i München (Königsplatz med Glyptothek, Staatsgalerie og Propyläen, videre Ludwigstrasse med Feldherrnhalle, og Maximilianstrasse med Maximilianeum). Rådhuset i nygotisk stil (1867–1908), med et høyt tårn og berømt klokkespill.

München har navn etter munker fra klosteret Tegernsee, som slo seg ned der på 1000-tallet. Byen ble grunnlagt 1158 av hertug Henrik Løve og var residensby for hertugene av Bayern 1255–1918. Gjennom handel med Venezia og andre norditalienske byer opplevde München en rik utvikling i håndverk og kunst på 1400-tallet.

Under reformasjonen og motreformasjonen på 1500- og 1600-tallet var München et sentrum for katolisismen i Tyskland, og hertugene av Bayern gikk i spissen for motreformasjonen og den katolske liga. De kunstelskende bayerske fyrster oppførte mange praktfulle bygninger. Fra 1500-tallet var München et sentrum for kunst og vitenskap, med en blomstringstid på 1800-tallet. Ved kunstakademiet, grunnlagt 1809, har bl.a. mange skandinaver fått sin utdannelse. Under Ludvig 1, Maximilian 2 og Ludvig 2 blomstret malerkunst, vitenskap og diktning. Her virket blant mange andre Richard Wagner, Bertel Thorvaldsen, Leo von Klenze og Franz von Lenbach.

Pave Benedikt 16 (kardinal Joseph Ratzinger) var erkebiskop her 1977–82.

Under utbyggingen av jernbanenettet og industrialiseringen i annen halvdel av 1800-tallet hadde München en sterk ekspansjon og ble Sør-Tysklands fremste handels- og industriby. München var utgangspunktet for nazismen, og etter Hitlers maktovertakelse i 1933 ble München bevegelsens sentrum. Under den annen verdenskrig ble 45 prosent av byens sentrum ødelagt ved alliert bombing. München arrangerte de olympiske sommerleker 1972.