Faktaboks

Ernst Toller
Uttale
tˈoller
Født
1. desember 1893, Samotschin (i dag Szamocin i Polen)
Død
22. mai 1939, New York
Ernst Toller i festningsarrest
Ernst Toller i festningsarrest

Ernst Toller var en tysk forfatter og politiker. var en av ekspresjonismens mest kjente dramatikere. Hans selvbiografi, Eine Jugend in Deutschland (1933), regnes som et viktig tidsdokument. Litteraturhistorisk tilhører forfatterskapet ekspresjonismen og eksillitteraturen.

Biografi

Ernst Toller vokste opp i Samotschin (i dag Szamocin i Polen) i en jødisk familie. Han begynte å studere jus, men meldte seg frivillig til tjeneste i første verdenskrig. Etter et fysisk og psykisk sammenbrudd i 1916, ble han i 1917 fritatt for ytterligere krigstjeneste av helsemessige årsaker, og han hadde i løpet av årene som soldat blitt pasifist.

I 1917 ble Toller kjent med den sosialistiske politikeren Kurt Eisner (1867–1919) og kretsen rundt ham. Da han gjennom flyveblad støttet streiken til ammunisjonsarbeidere i München tidlig i 1918, ble han en kort tid fengslet. Han deltok så i novemberrevolusjonen i Bayern i november 1918, og inntok en ledende posisjon i rådsrepublikken (arbeiderråd (tilsvarende de russiske sovjetene)) som ble opprettet som et resultat av revolusjonen.

Etter at Eisner ble drept i 1919, overtok Toller som leder av Det uavhengige sosialdemokratiske partiet i Tyskland (USPD) og ble, sammen med blant annet Gustav Landauer (1870–1919) og Erich Mühsam (1878–1934), revolusjonens frontfigurer. I juli ble rådsrepublikken slått ned, og Toller ble dømt til fem års festningsarrest. Han ble satt fri i 1924. Tiden i arresten brukte han blant annet til å skrive flere teaterstykker og en diktsamling.

Etter løslatelsen slo han seg ned i Berlin. Da nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland i 1933, emigrerte Toller, først til Sveits, senere til USA. I 1939 tok han sitt eget liv i New York.

Forfatterskap

Ekspresjonistisk dramatikk

Tollers ekspresjonistiske dramatikk kan beskrives som pasifistiske idédramaer. Her tematiseres de etiske følgene av krig og revolusjon og i sentrum står dilemmaet: Hvordan gjennomføre en samfunnsendring, en revolusjon, uten at mennesket selv blir ødelagt?

Formalt er tekstene karakteristiske for ekspresjonismen. I sentrum står ideer som synliggjøres gjennom figurer som er stereotyper heller enn individuelt tegnete personer. Språket er, særlig i Die Wandlung, kjennetegnet gjennom profetisk patos. Die Wandlung. Das Ringen eines Menschen (skrevet i 1919, uroppført mens Toller satt i arresten), gjenspeiler forfatterens politiske utvikling og pasifistiske ståsted.

Noen av sine mest betydningsfulle teaterstykker skrev Toller mens han satt i festningsarrest, nemlig Masse Mensch (1921) og Die Maschinenstürmer (1922). Masse Mensch har som undertittel Ein Stück aus der sozialen Revolution des zwanzigsten Jahrhunderts. Figurene har ingen individuelle trekk, men er allegoriske figurer som står for ulike motstridende prinsipper og dermed representerer ulike etiske dilemma knyttet til revolusjonen; i sentrum står konflikten mellom den intellektuelle revolusjonære som ønsker å unngå vold og folket (massene) som ikke viker tilbake fra å bruke rå makt for å nå sine mål.

Die Maschinenstürmer har undertittelen Drama aus der Zeit der Ludittenbewegung in England. Handlingen utspiller seg i Nottingham i 1820 og arbeiderne føler seg truet av maskinene, som de er redd for vil ta arbeidet fra dem, og gjør opprør. Også her er motivet – menneskene mot maskinene – karakteristisk for den ekspresjonistiske dramatikken.

Fra ekspresjonisme til samtidskritikk

Med tragedien Hinkemann og komedien Der entfesselte Wotan (begge 1923) fjernet Toller seg fra ekspresjonismen. Der entfesselte Wotan viser følgene av inflasjon og økende sosial nød, nemlig ropene etter en sterk mann. Tittelen Hinkemann (en mann som halter) viser til en av de mange krigsinvalidene etter første verdenskrig, menn som var villige til å ofre mye for fedrelandet, men som opplevde å komme hjem igjen, kvestet for livet og til dels uten muligheter til å forsørge seg selv, til ingenting. Hoppla, wir leben! (1927, norsk oversettelse Hoppla vi lever (2011)) er et av Tollers mest spilte stykker, et kritisk samtidsstykke som består av korte scener, sammenstilt som i en revy, inspirert blant annet av Erwin Piscators dramaturgi.

Ernst Tollers siste stykke er Pastor Hall, en martyrertragedie, som kom ut på engelsk i 1939, kort tid før Toller tok sitt eget liv. Stykket ble filmatisert i Storbritannia i 1940.

Lyrikk og prosa

Selv om Toller primært er kjent som dramatiker, skrev han dikt, prosa, essays og en rekke taler. Blant hans lyriske og episke tekster står diktsamlingen Das Schwalbenbuch (1924) og selvbiografien Eine Jugend in Deutschland (1933) i en særstilling. Diktsamlingen skrev Toller mens han satt i festningsarrest. Her beskrives hvordan et svalepar trøster en tukthusfange gjennom å være hans eneste forbindelse med livet utenfor. Selvbiografien Eine Jugend in Deutschland ble publisert 1933 i Amsterdam og allerede i 1934 oversatt til engelsk under tittelen I was a German. Her forteller Toller om sitt liv: om barndom og oppvekst, om opplevelsene som soldat under første verdenskrig og hvordan dette preget sitt verdisyn, om sitt politiske virke under novemberrevolusjonen og tiden som tukthusfange. Fasiten forfatteren kommer fram til, ut fra den politiske situasjonen i 1933, er dypt deprimerende og pessimistisk. 1935 fulgte Briefe aus dem Gefängnis.

Betydning

I det nasjonalsosialistiske Tyskland var Ernst Tollers verk forbudt, både på grunn av forfatterens jødiske bakgrunn og hans politiske ståsted. I eksil var han en anerkjent forfatter med et omfattende kontaktnett blant andre emigranter. Etter 1945 var interessen for forfatterskapet liten helt fram til 1960-årene. Selv om Tollers dramatikk i dag spilles relativt sjeldent, inntar den en sentral plass i litteraturhistorien. Framfor alt selvbiografien er mye lest. Interessen for Tollers personlige skjebne, for hans politiske virke og dramatiske liv, er stor. Hans verk og skjebne inspirerte forfattere som blant annet Tankred Dorst (dramaet Toller (1968) og Albert Ostermaier (født 1967) (Zwischen zwei Feuern. Tollertopographie (1993).

Forfatterskapet har kommet ut i flere utgaver, inkludert samlede verker og historisk-kritiske utgaver. Det eksisterer en omfattende Toller-forskning, som både omfatter en rekke monografier om forfatterskapet og biografier. I 1997 stiftet Ernst-Toller-foreningen en Ernst-Toller-pris som deles ut årlig.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg