Grønt skifte, eller grønn omstilling, betyr generelt forandring i mer miljøvennlig retning. Ofte brukes begrepet i tilknytning til FNs bærekraftsmål. Begrepet har foreløpig ingen presis definisjon, men har fått fotfeste i språket og er mye brukt både i politisk retorikk og i mediene, i Norge så vel som internasjonalt. I 2015 ble «det grønne skiftet» kåret til årets nyord av Språkrådet.

Faktaboks

Også kjent som

det grønne skiftet

Begrepet har fått økt aktualitet som følge av de globale miljø- og klimautfordringene. Det brukes både overordnet om omlegging av samfunnet og mer avgrenset om forandring på spesifikke saksområder og i enkeltsaker. I det første tilfellet betyr det grønne skiftet gjerne en omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innen naturens tålegrenser. I det andre tilfellet handler det om en overgang til produkter og tjenester som gir mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag.

Det offentlig oppnevnte Lavutslippsutvalget la i 2006 fram en rapport som konkluderte med at det er nødvendig og praktisk gjennomførbart å redusere Norges klimagassutslipp med to tredeler innen 2050, og at dette kan gjøres til en kostnad det er mulig å bære. Hvilke konkrete virkemidler som trengs for å redusere klimagassutslipp, er blitt utredet i et samarbeid mellom en rekke norske direktorater i Klimakur-rapportene. Disse har hatt et tiårsperspektiv på omstilling og reduksjon av utslipp. I 2010 ble Klimakur 2020 lagt frem, mens Klimakur 2030 ble lagt frem i 2020. Rapportene beregner hvor store utslippskutt som kan oppnås gjennom planlagte og fremtidige tiltak.

Grønne skatter og jobber

På det finanspolitiske området har elementer av et grønt skifte vært drøftet og utredet i lengre tid. Politiske styrings- og virkemidler som grønne avgifter, eller miljøavgifter, og grønne skatter er utredet av to politisk oppnevnte utvalg. Begge bar navnet Grønn skattekommisjon. Den første av disse ble oppnevnt av regjeringen i 1994 og vurderte hvordan skatte- og avgiftspolitikken kan legges opp for å gi et bedre miljø og høy sysselsetting. Dette utvalget la fram sin innstilling i 1996. Neste kommisjon, som fikk et enda videre mandat, ble nedsatt i 2014 og leverte sin endelige innstilling i 2015.

På stadig flere politikkområder utredes mål og dreining av virkemidler for en grønn samfunnsomlegging. Begreper som grønn teknologi, grønn næringsutvikling, grønt arbeidsliv og grønne jobber brukes imidlertid stadig oftere og forventes å bli elementer i det grønne skiftet.

EUs grønne skifte

Europas grønne giv (European Green Deal)
Europas grønne giv (European Green Deal) er en strategi for grønn vekst som skal sikre et mer bærekraftig og konkurransedyktig Europa.
Av .
Lisens: CC BY 4.0

Første del av EUs grønne vekststrategiEuropean Green Deal») eller Europas grønne giv, ble lagt fram av Europakommisjonen i desember 2019. Dette er en viktig del av EUs implementering av FNs bærekraftsmål. En rekke mer spesifikke tematiske temaplaner og strategier er vedtatt for å oppnå Europas grønne skifte. Konkrete kriterier er vedtatt som gjør bærekraftig finansiering og aktiviteter i EU etterprøvbart (taksonomi), som omfatter en rekke sektorer (energiproduksjon, transport og så videre). Europeisk politikk og begrepsapparat bidrar i vesentlig grad til å konkretisere hva det grønne skiftet innebærer i praksis.

Det forventes at EUs Green Deal vil få mye å si både for næringsliv, regelverk og FoU-sektoren også i Norge framover, som følge av denne storstilte grønne omstillingen av Europa.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg