Faktaboks

Donau
slovakisk Dunaj ungarsk Duna serbokroatisk og bulgarsk Dunav rumensk Dunărea russisk Dunaj slovensk Donava italiensk Danubio engelsk og fransk Danube
Uttale
dˈonau
Donau
Donau er Europas nest lengste elv. Elven er 2850 kilometer lang, med over 300 sidegreiner, nedbørfeltet (vist i lyserødt) er 816 000 kvadratkilometer.

Donau renner gjennom Ungarns hovedstad Budapest

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Donau er Europas nest lengste elv etter Volga. Elven er 2850 kilometer lang, og har over 300 sidegreiner. Nedbørfeltet er 816 000 kvadratkilometer og middelvannføringen er 7000 kubikkmeter per sekund. Donau er den eneste av de store europeiske elvene som renner fra vest mot øst.

Donau inkludert sidevassdragene passerer eller berører hele 19 land. Følgende 14 land har over 2000 kvadratkilometer av Donau innenfor sine landområder; Tyskland, Østerrike, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Ungarn, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Serbia, Bulgaria, Romania, Moldova, Montenegro og Ukraina. Nasjonale representanter fra disse landene har i lengre tid samarbeidet tett med EU-kommisjonen om felles forvaltning av dette internasjonale nedbørfeltet. Donau renner gjennom eller passerer fire av Europas hovedsteder: Wien, Bratislava, Budapest og Beograd, i tillegg til mindre deler også i Sveits, Italia, Polen, Nord-Makedonia, Albania, og Italia.

For flere av landene i Europa bor det fleste innbyggerne innenfor nedslagsfeltet til Donau. Donauvassdraget utgjør mer enn 90 prosent av landområdene i Slovakia, Serbia, Østerrike og Romania og dekker hele Ungarn.

Donau-land

Tabellen viser hvor store deler av hvert land som drenerer til Donau, og andel av befolkningen som bor innenfor nedbørfeltet.

Land Nedbørfelt i landet (km2) Andel som drenerer til Donau (%) Befolkning i nedbørfelt (millioner)
Nord-Makedonia 109 0,2 < 0,01
Albania 126 0,01 < 0,01
Polen 430 0,1 0,04
Italia 565 0,2 0,02
Sveits 1 809 4,3 0,02
Montenegro 7 075 51,2 0,2
Moldova 12 834 35,6 1,1
Slovenia 16 422 81 1,7
Tsjekkia 21 688 27,5 2,8
Ukraina 30 520 5,4 2,7
Kroatia 34 965 62,5 3,1
Bosnia-Herzegovina 36 636 74,9 2,9
Slovakia 47 084 96 5,2
Bulgaria 47 413 43 3,5
Tyskland 56 184 16,8 9,4
Østerrike 80 423 96,1 7,7
Serbia 81 560 92,3 7,5
Ungarn 93 030 100 10,1
Romania 232 193 97,4 21,7
Totalt 801 463 81

Mange vassdragsrelaterte miljøutfordringer krysser landegrenser. Forurensinger av elvevannet eller flom i øvre deler vil påvirke vannmiljøet også i nedstrømsland. Barrierer i nedre deler vi hindre fiskearter i å nå gyteområder, eller elvetransport til øvre deler av Donau. Derfor innså landene tidlig at internasjonalt samarbeid om felles mål og tiltak var viktig.

Løp

Donau

Donau

Av /Store norske leksikon ※.
Weissenkirchen, Wachau
Donau danner en flott kulisse der den renner igjennom vindistriktet i Wachau, øst for Wien.
Weissenkirchen, Wachau
Lisens: CC BY NC SA 3.0

De to kildeelvene Breg og Brigach springer ut i Schwarzwald i Tyskland, og løper sammen ved byen Donaueschingen ved en høyde på 690 meter over havet. Herfra går Donau mot nordøst til Regensburg, der den har sitt nordligste punkt. I Østerrike går Donau østover gjennom Wachaudalen, med partier som er kjent for sin skjønnhet og vinproduksjon. I Wien (170 meter over havet) er den kanalisert.

Fem mil øst for Wien passerer elven «ungarske port». Videre østover danner Donau grense mellom Slovakia og Ungarn. Ved byen Vác i Ungarn vender den skarpt sørover, går over Den ungarske slette og videre inn i Kroatia og danner deretter grensen mellom Kroatia og Serbia.

På høyde med Novi Sad i Serbia bøyer den øst- og senere sørøstover, gjennom Beograd og videre gjennom det 118 meter brede kanaliserte skaret Jernporten. Elven danner grense mellom Serbia og Romania og deretter mellom Bulgaria og Romania over en lang strekning, med Valakias lavslette til venstre og Bulgarias platåland til høyre. Donau vender så nordover forbi landskapet Dobrudsja inntil den igjen går mot øst fra byen Galaţi, og danner deretter grense mellom Romania og Ukraina før den munner ut i Svartehavet gjennom et stort delta.

Donaudeltaet

Deltaet strekker seg over 90 kilometer inn i landet. Det dekker et areal på omtrent 4300 kvadratkilometer og er med dette Europas største delta. Stadig nye avleiringer bringer det til å vokse videre. Deltaet har tre hovedgrener: Chilia, Sulina og Sfontu Gheorghe. Det er kun den midtre, Sulinakanalen, som er farbar for store skip. Den rike floraen og faunaen i deltaet er vernet og ble i 1991 oppført på UNESCOs verdensarvliste. I deltaet er det mer enn 300 fuglearter og 45 fiskearter.

Bielver

Donau mottar i alt 300 større og mindre tilløp. Den første av de store bielvene, Inn, tas opp ved Passau på 313 meters høyde. Inn kommer fra Alpene og har ved sammenløpet større vannføring enn Donau selv. I grenseområdet mellom Kroatia og Serbia opptas Drava fra vest. Sørøst for Novi Sad opptas Tisa (Tisza), som med en lengde på nesten 1000 kilometer er Donaus lengste tilløp. Andre store bielver er Sava, Morava (fra Sudetene), Váh, Olt, Siret, Iskăr, Altmühl og Prut.

Kraftproduksjon

Det har vært en betydelig utbygging av vannkraft i den øvre delen av Donauvassdraget, ikke minst i tilløpene Inn og Isar. I begynnelsen av 1970-årene ble et av Europas største kraftverk satt i drift ved Jernporten på grensen mellom Serbia og Romania. Anlegget, som er bygd i de to landenes regi, har en installasjon på 2136 megawatt og omfatter en 60 meter høy demning med sluseanlegg og en 150 kilometer lang kunstig innsjø. Dette vannkraftverket alene bidrar med ca. 37 prosent av energiforsyningen i Serbia, og ca. 27 prosent i Romania.

Vannkraft i Donau (2012)
Kartet viser utbygde vannkraftverk i Donau pr 2012. Klart flest anlegg finnes i de alpine delene av Donau, særlig i Alpene (vestligste øvre del av nedbørfeltet). Lyselilla prikker er småkraftverk (< 1 MW), mens mørkelilla firkanter er større vannkraftverk (> 10 MW).

Samferdsel

Cruisebåt i Wachau
Hovedløpet av Donau er fortsatt en viktig ferdselsåre for cruiseturisme og varetransport på lektere. En rekke sluser er bygget forbi vannkraftsdammer i Donau som også er viktig for produksjon av vannkraft.
Cruisebåt i Wachau
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Hele 2411 kilometer eller 87 prosent av elvelengden benyttes til båttransport. Donau er seilbar helt opp til Ulm i Tyskland på 479 meters høyde over havet. Rundt 30 tilløp er også mer eller mindre farbare. Ferdselen på Donau er viktig for de landene som hovedvassdraget berører, og tallet på elvehavner er stort (om lag 78). Cruise-turisme, men også tursykling på elvebredden har blitt veldig populært.

Donau fikk på 1800-tallet seilbar forbindelse med Rhinen over Main og Ludwigskanalen. Forbindelsen ble ferdig i 1845, og nedlagt i 1945. I 1992 ble Main–Donau-kanalen ferdigstilt og ga Donau forbindelse til Rhinen via Main, og derigjennom forbindelse mellom Nordsjøen og Svartehavet. Fra den rumenske byen Cernavodă går det kanal som løper ut i Svartehavet rett sør for Constanţa.

Natur og miljø

Fisketrapp i Donau (Wien)
Fisketrapp forbi barriere i et av Donau sine løp gjennom Wien. Tiltak for å reetablere fiskevandring, og således styrke fiskebestandene i Donau.
Fisketrapp i Donau (Wien)
Lisens: CC BY NC SA 3.0

På grunn av den betydelige trafikken, utslipp fra industri og landbruk samt kloakkutslipp er Donau over lange strekninger kraftig forurenset. Elvevannet kan ikke lenger brukes som drikkevann, og er også mindre egnet for irrigasjon. I tillegg er selvrensingseffekten dårligere ved at elvebreddene er forsterket med stein og betong. Dessuten er økosystemet i elven endret, og det biologiske mangfoldet er redusert. Målrettede tiltak har allikevel bedret forholdene i flere av de større delnedbørfeltene, som følge av tiltaksprogrammet som er gjennomført i flere land. Det en gang rike fisket er gått betydelig tilbake. Flere av særlig de langtvandrende fiskeartene er kraftig desimert, fordi de ikke får til sine naturlige vandringsmønster. Eksempel på dette er donaulaks, som regnes som sterkt truet.

Naturmangfold

Wien, juli 2018
Fra kultiverinsanlegget for Donau-stør i Wien, der yngel klekkes for utsetting som ledd i å styrke størbestandene i Donau.
Wien, juli 2018
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Om lag 100 fiskearter lever i deler av Donau. Det er et stort mangfold av arter og økosystemer som formes i og langs Donau, fra deltaet renner ut i Svartehavet til øvre deler i alpene.

Donaustør er fremhevet som en av de mest ikoniske indikatorartene. Opprinnelig levde hele seks arter av stør i Donau, med huso (beluga), verdens lengste benfisk, som den mest kjente på grunn av den ettertraktede kaviaren som lages av eggene. En av dem regnes som utryddet fra Donau og flere av de andre har fått sterkt redusert bestandstilstand (utrydningstrua arter). Landene er blitt enige om en felles handlingsplan (Sturgeon 2020) for å reetablere og bedre forholdene for donaustørene. På tiltakslista er både bedre vannkvalitet, kultivering (utsetting), informasjonskampanjer (unngå ulovlig fiske), bedre habitatforholdene og gjenetablere fiskevandring (fisketrapper) en rekke steder langs Donau.

Donaukommisjoner

Fredstraktaten i Paris fra 1856 vedtok internasjonalisering av Donau og opprettet en særskilt kommisjon til å føre kontroll med skipsfarten på elven. Dens myndighet ble bekreftet ved fredstraktatene med sentralmaktene etter første verdenskrig. Kontrollen med skipsfarten på Donau ble i mellomkrigstiden etter Donauakten av 1921 ført av to kommisjoner, men disse ble oppløst av Tyskland under andre verdenskrig og administrasjonen lagt til elvestatene under tysk ledelse.

Fredstraktatene i 1947 mellom de allierte og Ungarn, Romania og Bulgaria gjentok de tidligere bestemmelsene om at skipsfarten på Donau skulle være åpen for alle staters borgere, handelsfartøyer og varer på like fot. I 1948 ble det holdt en konferanse i Beograd hvor det mot vestmaktenes stemmer ble vedtatt en ny konvensjon. De to Donaukommisjonene ble erstattet av en ny kommisjon som skulle bestå av én representant fra hvert «Donau-land».

I 2015 har Donaukommisjonen elleve medlemsland: Bulgaria, Kroatia, Moldova, Romania, Russland, Serbia, Slovakia, Tyskland, Ukraina, Ungarn og Østerrike, og ti observatørland: Belgia, Frankrike, Georgia, Hellas, Kypros, Nord-Makedonia, Montenegro, Nederland, Tsjekkia og Tyrkia. Hovedsetet er i Budapest.

Bærekraftig vannforvaltning

Donaustør
Stør regnes som en flaggskipart i Donausamarbeidet. Landene er blitt enige om en felles handlingsplan for å reetablere og bedre forholdene for donaustørene i ulike deler av nedbørfeltet.

I 1998 opprettet 14 av landene med større deler av nedbørfeltet til Donau innenfor sine landegrenser sammen med EU, en egen tematisk kommisjon (ICPFR) for å styrke samarbeidet om å beskytte og sikre bærekraftig vannforvaltning. Sekretariatet ble lagt til Wien, med presidentskap som går på omgang. Hovedmålet er å sikre en felles forståelse og løse grensekryssende utfordringer om navigasjon, flomvern, redusere forurensing og bedre naturmangfoldet i Donau. Oppgavene er basert på en internasjonal naturvernkonvensjon for Donau, som ble undertegnet i Sofia (Bulgaria) allerede i 1994. Landene innså at godt samarbeid var avgjørende for å løse felles vannmiljøutfordringer.

ICPDR har en rekke tematiske satsinger og ekspertgrupper på tvers av land og organisasjoner for å bygge kompetanse og sikre felles forståelse om sentrale tema i Donau. Særlig fokus har vært på:

ICPDR har vokst til å bli et av de største og mest kompetente forvaltningsorgan innen internasjonal vannforvaltning. Flere framhever at dette samarbeidet også var toneangivende for hvordan EUs vanndirektiv ble utformet og har utviklet seg etter 2000, for å sikre mer bærekraftig forvaltning fra fjord til fjell i hele Europa.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer (3)

skrev Jonas Frydenberg

Det kan se ut som Tyskland er merka som "Sveits" på kartet i denne artikkelen.

svarte Sten Lundbo

Takk. Jeg skal be ansvarlig redaktør om å rette opp dette kartet.
Mvh Sten Lundbo

svarte Sten Lundbo

Takk igjen. Feilen er rettet opp av redaksjonen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg