Regensburg

Artikkelstart

Regensburg er en by i Tyskland, Bayern, 90 kilometer sørøst for Nürnberg, ved Donau, nord for München. Byen har 131 300 innbyggere (2007).

Faktaboks

Uttale
rˈegensburg

I Regensburg knyttes kanaltrafikken på Europakanalen (Rhein-Main-Donau-kanalen) sammen med skipsfarten på Donau, og denne forbindelsen mellom nordsjøhavnene og Øst-Europa gir byen betydelige inntekter. Byen har allsidig industri, i senere tid en sterkt utbygd IT-bransje og et bioteknologisk forskningsmiljø.

I Regensburg ligger en katolsk kirkemusikkhøyskole (1874), universitet (1965) og høyskole for teknikk, økonomi og sosialfag (1971). Pave Benedikt XVI var professor ved universitetet i årene 1969–1977. Regensburg er bispesete siden 700-tallet.

Regensburg er en av Tysklands eldste byer, grunnlagt i romertiden som Castra Regina. 179 regnes som byens fødselsår, da den 10 meter høye romerske bymuren ble innviet. Deler av muren, byporter og flere tårn er bevart. Det gamle rådhuset var sete for det tysk-romerske rikets «evigvarende riksdag» (1663–1806), der fyrstene av Thurn og Taxis representerte keiseren.

De sentrale deler av Regensburg ble lite skadet under andre verdenskrig, fordi byen ble overgitt uten kamp etter en fredsdemonstrasjon av kvinnene i byen og domprost Johann Maier den 23. april 1945. Dagen etter ble domprosten offentlig henrettet på grunn av «sabotasje». Det finnes derfor en mengde historiske minnesmerker, for eksempel St. Peter-domkirken (1275–1524, tårnene ferdigbygd 1859–1869) som er en av Tysklands mest praktfulle gotiske kirker, det gamle rådhus (1300–1700-tallet) med riddersalen, patrisierhus med «familietårn» (1100–1300-tallet). Die Steinerne Brücke over Donau er fra 1135–1146.

Historie

Regensburg het i oldtiden Castra Regina og ble opprettet som en romersk grensefestning ved den keltiske byen Radasbona (latin: Ratisbona) i omtrent 180 evt. Omkring 530 ble Regensburg hovedstad for hertugen av Bayern, og under Ludvig 2 den tyske ble den i 827 hovedstad i det østfrankiske karolingerriket.

Fra 1000- til 1200-tallet var den det sørøstlige Tysklands viktigste handelsby og i 1245 ble byen en fri riksstad. I rikssalen i byens gamle rådhus holdt den tyske riksdagen sine møter fra 1663 til 1806.

Byen og bispedømmet var geistlig fyrstedømme for Napoleon Bonapartes tilhenger Karl Theodor von Dalberg fra 1803 til 1810, men ble erobret og brent av franskmennene i 1809, og kom under Bayern i 1810.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg