Wittelsbach, tysk fyrstehus, kjent fra 900-tallet, da de var grever av Scheyern. Otto 4 (død 1156) ble pfalzpgreve av Bayern 1120, og skrev seg fra 1115 til slektens stamborg Wittelsbach ved Aichach nordøst for Augsburg. Hans sønn Otto 5 (ca. 1120–1183) ble hertug av Bayern 1180. Pfalz ved Rhinen ble forent med Bayern 1214 under hans sønnesønn Otto 2 (ca. 1206–53), men etter hans død ble slektens besittelser delt mellom sønnene Ludvig 2 den strenge (1228–84), som fikk Pfalz og Oberbayern, og Henrik 13 (1235–90), som fikk Niederbayern. Ludvig var far til Rudolf 1 (1274–1319), som ble stamfar til de pfalziske linjer av slekten, og Ludvig (ca. 1283–1347), som ble stamfar til de bayerske linjer, og var tysk konge fra 1314, keiser fra 1328 (Ludvig 4).

To grener av keiser Ludvig 4s etterslekt hersket i Oberbayern og Niederbayern til disse besittelsene ble forent 1504 under hans sønnesønns sønn, hertug Albrecht 4 den vise (1447–1508), og deretter i det forente Bayern. Hans sønnesønns sønnesønn Maximilian 1 (1573–1651) fikk verdigheten som kurfyrste av Bayern 1623. 1583–1650 og 1688–1761 hadde dessuten den regjerende kurfyrstens yngre bror verdigheten som kurfyrste og erkebiskop av Köln. Maximilians sønnesønns sønn, kurfyrst Karl Albrecht (1697–1745), ble konge av Böhmen 1741 og tysk-romersk keiser 1742 (Karl 7). Denne linjen døde ut med hans sønn, kurfyrst Maximilian 3 Josef (1727–77), og de bayerske besittelsene og kurfyrsteverdigheten gikk i arv til linjen Pfalz-Neuburg-Sulzbach og deretter til linjen Pfalz-Zweibrücken-Birkenfeld; se nedenfor.

Rudolfs linje fikk kurfyrsteverdighet 1329. Han var farfars far til Rupprecht 3 (1352–1410), som ble tysk konge 1400. Fra dennes sønner kurfyrst Ludvig 3 (1378–1436), Johan (1383–1443), pfalzgreve av Neumarkt, og Stefan (1385–1459) stammer tre linjer; hovedlinjen (Ludvigs etterslekt) døde ut 1559. Johan var far til Christoffer (1418–48), som ble konge av Danmark 1440, Sverige 1441 og Norge 1442 (Christoffer av Bayern). Fra Stefan stammer linjene Pfalz-Simmern, som innehadde kurfyrsteverdigheten i Pfalz 1559–1623 og fra 1648 til den døde ut 1685, Pfalz-Neuburg-Sulzbach, som overtok kurfyrsteverdigheten og døde ut 1799, Pfalz-Zweibrücken, som regjerte i Sverige 1654–1720 og døde ut på mannssiden 1731, og Pfalz-Zweibrücken-Birkenfeld. Til linjen Pfalz-Simmern hører kurfyrst Fredrik 5 (1596–1632), som var konge av Böhmen 1619–21 («vinterkongen»). Til linjen Pfalz-Zweibrücken-Birkenfeld hører pfalzgreve Maximilian Josef (1756–1825), som 1799 arvet både kurfyrsteverdigheten og alle de pfalziske og bayerske besittelsene til huset Wittelsbach.

Maximilian Josef tok tittelen konge av Bayern 1806. Han ble etterfulgt av sønnen Ludvig 1 (1786–1868), som var far til Maximilian 2 Josef (1811–64), konge fra 1848, Otto (1815–67), som var konge av Hellas 1833–62, og Luitpold (1821–1912), som var regent i Bayern fra 1886. Maximilian 2 Josef var far til den sinnslidende konge Ludvig 2 (1845–86) og hans tilbakestående bror Otto (1848–1916), som var konge til han ble avsatt 1913 og etterfulgt av Luitpolds sønn Ludvig 3 (1845–1921), som abdiserte 1918. Slektens nåværende overhode er sistnevntes sønnesønns sønn Franz (f. 1933), som fører titlene hertug av Bayern, Schwaben og Franken, og er en av Tysklands største godseiere.

En sidegren av linjen Pfalz-Sweibrücken-Birkenfeld fører fra 1799 tittelen hertug i Bayern. Til denne grenen hører Elisabeth (1837–98), gift med den østerrikske keiser Franz Josef, og hennes brordatter Elisabeth (1876–1965), gift med kong Albert 1 av Belgia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.